Skal
du kunne utnytte de valgbare innstillingene og programmene et kamera har
må du ha gode fototekniske kunnskaper.
I begynnelsen kan teorien virke tung å
lære seg, men jobber du mye med begreper og teknikker vil det til
slutt sitte i fingrene.
Innstillinger
Auto: Kameraet velger riktige innstillinger automatisk.
P:
Omtrent det samme som Auto, men du kan endre innstillinger
som for eksempel ISO. Blitzen vil ikke utløses automatisk.
Tv: Time value. Du velger lukkertid, kamera velger blender.
Brukes til sport og bevegelse. Kan også
ha betegnelsen S
(Shutter).
Av: Aperture value, velg blenderverdi. Stor betydning for
dybdeskarpheten.
Brukes mest ved portrett. Stor blender gir uskarp bakgrunn f 2,8, liten
blender f 16 gir skarp bakgrunn.
Betegnes også med A
M: Manual (Manuell) Du velger både lukkertid og blenderåpning.
Brukes ved f.eks. studiofotografering.
ISO: betegnelse for lysfølsomhet. Stilles høyere ved dårlige
lysforhold.
Hvitbalanse: Korrigerer fargene i forhold til lyskilden.
Sentrumsdominert måling: Lysmålingen foregår i sentrum.
Spotmåling: Måler lyset i et begrenset punkt, midt i søkeren.
Matrisemåling: Måler lyset i mange punkt og beregner en
gjennomsnittsverdi.
Blender
Blenderen er en justerbar åpning i objektivet som regulerer lysmengden som
slipper til på bildesensoren. Lavt tall gir størst mengede lys, se
illustrasjon. For hvert steg oppover halveres lysmengden.
Lukker
Lukkeren bestemmer hvor lenge lyset skal påvirke bildesensoren. Den
fungerer som et gardin som åpnes i
et veldig kort tidsrom, for eksempel
1/60 dels sekund. Lukkertiden angis som brøk, derfor er det høyeste tallet
den korteste tida.
1000: Fryser hurtige bevegelser
500: Brukes ved lange teleobjektiv som er vanskelige å holde i ro
250: Hvis du har problemer med å holde kamera stødig
125: God allround-innstilling ved vanlig dagslys
60: Ved svakere lys
30: Grensen for fotografering på frihånd
15: Krever stativ
Eksponering
Ved hjelp av blender og lukker regulerer du lysmengden som slipper til på
bildebrikken. Kommer det for mye
lys inn blir bildet for lyst, overeksponert. For lite lys gir
undereksponerte bilder.
Kameraet bruker en innebygd lysmåler for å måle lyset fra motivet. Når du
velger en bestemt blenderåpning (Av), velger kamera passende
lukkerhastighet. Tilsvarende blir det når du velger en bestemt
lukkerhastighet (Tv), så velger kamera passende blender.
Ved normalt lys utendørs velger kamera middels verdier:
blender 11 og 1/125 dels sekund.
Skal du ta bilder av motiv i bevegelse må du bruke kort lukkertid. Dette
gir en større blenderåpning. Ved vanskelige lysforhold må du bruke lang
tid, for eksempel 1/30 sekund. Blenderen settes da liten.
Ved fotografering av snø/strandmotiv kan bildet bli undereksponert (mørkt)
fordi kameraet synes det er for mye hvitt i bildet og justerer
eksponeringen ned. Øk eksponeringen med et eller to trinn (eksponeringskompensajon)
Svarte motiv kan tilsvarende bli overeksponert (lyst eller grått) fordi
kameraet synes bildet er for mørkt.
Ved vanskelige lysforhold, for eksempel motlys, måles lyset på en nøytral (grå) flate, lås målingen ved å trykke
utløserknappen halvveis ned, og så vende kameraet mot motivet.
Profesjonelle bruker en håndholdt lysmåler for full kontroll.
Dybdeskarphet
Blenderverdien har betydning for dybdeskarpheten, skarphetsområdet i
bildet. Liten blender gir stor dybdeskarphet, og brukes til
landskapsmotiv. Av tabellen ser du at eksponeringstida kan bli lang, du
trenger godt lys. Ved portrettfotografering brukes stor blender for å få
liten dybdeskarphet, motivet blir skarpt og bakgrunnen uskarp.
God
dybdeskarphet får du med liten blenderåpning, for eksempel F8,0. Dette
passer til f.eks. landskap. Men liten blenderåpning krever mye lys slik
at ikke åpningstiden blir for lang. Portrettbilder bruker ofte liten
dybdeskarphet (uklar bakgrunn), og blenderen velges stor, F2,8.
På enkle kompaktkamera har du liten mulighet til å justere blender og
tid, alt gjøres automatisk. Vil du ha full kontroll, må du gå opp noen
prisklasser.
Digitale
fotoapparat har kortere brennvidde i forhold til vanlige kamera, noe som
generelt gir bedre dybdeskarphet.
ISO
ISO-verdien angir bildebrikkens (filmens) følsomhet for lys. ISO 100 er
standardverdien. Økes den til 200, fordobles lysfølsomheten. Den kan økes til 400, men det kan gå ut over
bildekvaliteten. ISO-verdien kan på enkelte kamera settes opp til 3200 for
fotografering under meget dårlige lysforhold.
ISO står for International Standardization Organisation.
Vanligvis justeres ISO-verdien automatisk. Du må sette programhjulet på P
for å endre verdiene manuelt.
Fokusering
Fokusering betyr å stille skarpt. I praksis betyr dette at brennvidden
(avstand fra linse til bildebrikke) må endres etter som du fotograferer
nært eller med stor avstand til motivet. På speilreflekskamera kan dette
gjøres manuelt (MF) ved å vri på en objektivring. Du ser igjennom kamera
og fokuserer til motivet er skarpt.
De fleste kamera har imidlertid Autofokus (AF) som gjør denne jobben for
deg. Kamera måler avstanden til motivet, og justerer brennvidden ved hjelp
av en liten motor mens du holder utløserknappen halvveis nede. Avstanden
måles vanligvis midt i objektivet.
Men AF gjør av og til feil. Tar du bilder av mennesker kan AF måle
avstanden til bakgrunnen i stedet for forgrunnen. Personene blir uskarpe.
Dette unngår du ved å vri kamera mot et ansikt (øynene), hold
utløserknappen halvveis nede og holde den der mens du vrir kamera i riktig
posisjon. Så tar du bildet. Dette er fokuslås.
Objektiv og zoom
Et normalobjektiv har en brennvidde på 50 mm, dette gir et bilde som er
nokså lik det du ser med øyet, en bildevinkel på 45 -50 grader. Minkes
brennvidden til for eksempel 28 mm, øker bildevinkelen til 75 grader og du
får med mye mer. Dette passer til for eksempel interiørbilder.
Økes brennvidden til 100 mm vil bildevinkelen smalne inn.
Motivet kommer nærmere, perspektivet endres. Slike objektiv passer godt
til portrett eller dyrefotografering.
Objektiv finnes i alle størrelser. Et zoomobjektiv er praktisk fordi du
kan variere brennvidden trinnvis, for eksempel 20-200 mm.
Objektivets lysstyrke angir hvor mye lys objektivet kan slippe igjennom,
avhengig av diameteren. Jo mindre tall, jo høyere lysstyrke.
Kompaktkamera kan ha opp til 10 x zoom
Fotografering
med blitz
Fotografering innedørs krever
som regel ekstra lys. Du kan sette opp ISO-verdien og øke lukkertiden, så
vil du kanskje kunne ta brukbare bilder under dårlige lysforhold, men ofte
blir bildene under-eksponert og uskarpe. Fargene kan bli helt feil.
Den fastmonterte blitzen løser problemet med for lite lys. Vær obs på
rekkevidden, vanligvis rekker den ikke mer enn 3-5 m. Et annet problem med
blitzen er røde øyne, men dette kan du ordne ved å velge et program som
hindrer røde øyne.
Et hovedproblem med fastmonterte "sprett opp"-blitzer er at den sender et
kraftig lys rett fram. Dette gir et flatt og kjedelig lys med krafige
skygger bak personene du fotograferer. En profesjonell fotograf bruker en
løs blitz som han kan plassere ut til siden for å få sidelys. I
tillegg dekker han til blitzen med en softboks for å få et mykere lys,
eller vender blitzen opp mot taket, eller bruker en reflektorskjerm.
Hvis du bare har en innebygget blitz på kamera å arbeide med kan du prøve
å dekke til blitzen med en serviett, eller tape fast en bit matt plast.
Et annet godt tips når du
fotograferer innendørs er å holde seg så nær vinduet som mulig for å
utnytte det naturlige lyset.
Hvitbalanse
Lys kommer fra forskjellige kilder: sola, lyspærer, lysstoffrør,
stearinlys, blitz. Lyset har forskjellig farge: skarpt sollys er kaldt og
blålig, mens stearinlys er varmt og gyllent. Lysets farge måles i Kelvin,
sollys har 15000 K, stearinlyset har 1500 K. Blitzen har 5500 K som
tilsvarer vanlig dagslys.
Øyet er ikke så flink til å oppfatte disse forskjellen, men kamera
oppfatter dem. Derfor har kamera en automatisk justering som sikrer en
riktig fargegjengivelse uansett lysforhold, dette kalles hvitbalanse
(White Balance, WB). Rødt skal bli rødt, uansett lyskilde.
Ved spesielle lysforhold kan automatikken bli lurt, og vi må justere
hvitbalansen manuelt. Dette vil du som regel oppdage på kameraets
LCD-skjerm. Ved hjelp av menyen stiller du inn kameraet på den type lys
som faller på motivet, og bildet får korrekte farger.
Eksponeringskompensasjon
Vanskelig lys, som for eksempel snø, strand, motlys, eller svært mørke
motiv, kan lure den automatiske lysmåleren. Bildet kan bli kraftig
overeksponert eller undereksponert. Ved lyse motiv prøver du + 1,5 og
bildet vil få en mer korrekt belysning. Ved mørke motiv velger du - 1,5.
Studiofotografering
Et studio må ha muligheter for å
lage rolige
bakgrunner ved hjelp av papirruller eller tekstiler. Du må bruke blitz med
softboks og reflektor på stativ, eller fotolamper med forskjellige filtre
og annen softing for å fjøre lyset mykere.
Hovedlyset plasseres ca 45 grader nokså nær motivet, litt ovenifra. Så må
du ha et litt svakere sidelys eller en reflektor som belyser ansiktet fra
motsatt side. Du bør også ha en lampe som lyser opp bakgrunnen. Denne kan
plasseres litt høyt slik at den samtidig lyser opp hår og skuldre.
(3-punkts belysning)
Makro og nærbilder
Med makroprogrammet kan du gå så nær som 2 cm på motivet. Her åpner det
seg nye spennende motivmuligheter: innsekter, blomster, små gjenstander
etc.
De fleste kamera har et program for makrofotografering (en blomst). Til
speilreflekskamera kan du få kjøpt egen makroobjektiv.
Det er viktig med godt lys. Bruk stativ, finn en rolig bakgrunn, en svart
papp for eksempel. En plexiplate under motivet kan gi spennende skygger.
Det er spennende å arbeide i studio med gjenstander og stilleben. Et bord
med 2 skrivebordslamper går fint. Plasser kamera lavt, og bruk alltid
stativ.
For å få knivskarpe bilder må du bruke så liten blender som mulig, f/22.
Sett kamera i samme høyde som motivet. Autofokus kan ofte være vanskelig å
stole på, så prøv manuell fokusering.
Filtre
Et UV-filter foran objektivet har i praksis liten effekt, men mange bruker
det for å beskytte selve linsa. Et sirkulært polarisasjonsfilter er nyttig
spesielt under landskapsfotografering. Det gir reinere og mer mettede
farger, og fjerner sjenerende reflekser.
Fargefiltre (avtonet filter) brukes forskjellig. Et blått filter gjør
himmelen mørkere, et rødt filter kan gi flotte solnedganger. Et soft-filter
brukes til romantiske portrett.
.JPG)
