Original motor på Museo del Air, Madrid.
Vår kopi.
|
Forarbeid
Caproni-flyet som restaureres/gjenoppbygges på Flyhistorisk museum Sola har ikke motorer, og museet kjenner ikke til Piaggio-motorer som kan restaureres. En alternativ mulighet var derfor å bygge en modell av motoren, uten krav til å bruke autentiske materialer eller fylle den med original innmat (veiv, stempler etc).
Flymuseet hadde tegninger med hovedmål. På internett finnes det bilder av restaurerte Piaggio P.VII motorer i blant annet i Pontedera, Milano og Madrid. En restaurert motor i flymuseet i Madrid er trolig identisk med motoren som ble brukt på vår 505. Det finnes også Piaggio-motorer med 9 og 14 sylindere i forskjellige museer, med gode bilder.
Tegningene vi har inneholder bare hovedmål, men ved å beregne målestokk kunne det måles direkte på tegningene.
Motorblokken
Motorblokka ble støpt i glassfiber, veivhuset bygget i kryssfiner. Først laget jeg en ”plugg” ved å kjevlet ut en stor sirkel i blåleire, tykkelse 1 cm. La så et vaskevannsfat på en plate, og strammet et tynt stoff over. Så la jeg hele sirkelen over og formet den. Laget maler i papp, og formet til inngangen for støtstengene.
Etter tørking bygget jeg på pluggen og formet sylinderåpninger ved hjelp av papp og sparkel. Etter pussing og maling var pluggen klar for avstøping. Jeg la på et lag med Gelcoat, klippet opp glassfiber, brukte bilvoks som slippmiddel, og la på 2 lag glassfiber med polyester. Etter tørking skrapte jeg ut all leire og støpeforma var klar. Den ble finpusset, ny gelcoat, glassfiber, voks og polyester.
Å få blokka ut fra støpeforma ble svært vanskelig, jeg måtte gå hardt til verks og delvis brekke ut. Støpeforma ble en del ødelagt. Planen var å støpe en lik blokk i samme forma, det var ikke mulig, men ved å reparere den kunne selve støpeforma brukes som ny blokk.
Etter målinger, sjekk på bilder og tegninger, var inngangene for små. Laget nye, litt større, og limte disse utenpå.
Skar så ut alle delene til veivhuset i 1 cm kryssfiner, og monterte alt sammen med med lim, skruer og bolter. Etter grunning ble blokken malt i samme grønnfargen som vi fant på et deksel fra delene vi hadde fått lånt.
På baksiden av motoren bygget jeg innsug fra forgasser til sylinder i kryssfiner og plastrør. Braketter ble 3D-printet og limt sammen med avløpsrør i plast. Selve eksosrøret bygges av fleksible ventilasjonsrør og plastrør.
Sylindere
Jeg hadde hørt at det fantes en original sylinder fra Capronien som nødlandet på Opstad 9. april 1940. Denne fikk jeg låne, avfotograferte den, og bygget en kopi av den i tykke papp-skiver. Selve sylinderen ble så tegnet i målestokk, og CNC-dreid i aluminium av elever ved en videregående skole.
Sylinderhodet måtte bygges på en annen måte. Metallstøping var vanskelig å få til, men moderne 3D-printing kunne brukes. Etter en del undersøkelser med forskjellige designfirma endte jeg opp med å tegne sylinderhodet sjøl i programmet Tinkercad. Noen forenklinger ble gjort. Tegningen ble så sendt til firmaet Meisle på Bryne. Her ble den bearbeidet, og 3D-printet i et nylon-materiale. Kostnadene var store, ca 80 000,- for alle 14 sylindere, men resultat ble bra. Noe tilpassing måtte gjøres for hånd etterpå. Sylinderhodet ble grunnet og malt i sølvfarge/aluminiumsfarge.
Jeg tegnet opp selve sylinderen med målsetting. Den ble sendt til på Bryne vgs hvor elever dreide dem i CNC-maskiner.
I sylinderen skulle det skjæres ut et festepunkt for støttestenger. Her valgte jeg å skjære bort noe av ribbene med en vinkelsliper, og montere fast en kloss som jeg hadde 3D-printet og malte i aluminiumsfarge.
Sylinderhodet og sylinderen ble limt og skrudd sammen ved hjelp av en støttekloss. Så ble sylinderen skrudd fast i blokka med lim og franske treskruer.
Deksler og andre deler.
Toppdekselet ble først formet i leire ut fra foto. Så tok jeg en avstøpning i silikon med gipsbandasje utenpå som støtte. Denne støpeforma ble så brukt til å støpe 28 deksler i gipsbandasje. Kanten rundt ble skåret ut av vinyl gulvbelegg, og limt på. Forsterket med polyester.
Klossen på toppen av sylinderen, for støtstang og vippearm, ble laget av tre/kryssfiner og 3D-print. Klossen ble skrudd fast i sylinderhodet, og dekslene med låseanordning satt på.
Tennplugger og støttestenger ble 3D-printet sammen med sylinderne.
Koppen for støtstengene hadde jeg fått lånt en original til. Den ble først formet i leire, så fotografert fra alle kanter (50 bilder). Ved hjelp av fotogrammetri laget jeg et 3D-bilde som kunne 3D-printes, 14 stk.
Jeg brukte aluminiumsrør (vaskekostskaft fra Biltema), sammen med små ringer som jeg 3D-printet og limte fast, til å lage hylsene for støtstengene. Gummihylsen ble 3D-printet og malt i originalfargen.
På baksiden av motoren tilpasset jeg et rør av plast. Tennpluggkablene ble festet inn i dette. Til feste i tennpluggen brukte jeg en 3D-printet bøy, limt sammen.
Koppen som fordeler luft til selvstarteren ble tegnet i programmet Tinkercad og 3D-printet. Rør av kopper ble bøyd for hånd, malt og montert fast.
Forgasser.
Gode bilder og tegninger ble brukt som utgangspunkt for å lage en forenklet modell av forgasseren, i tre, papp og kryssfiner. Denne måtte tilpasses akslingen som skal gå gjennom hele motoren, med feste til vingebjelken. Andre smådeler, deksler etc ble 3D-printet. Kabler etc ble festet på.
Oljepumpe ble laget av treklosser og kryssfiner. Alt ble malt i samme farge som motoren. Oljefilter laget i tynn aluminium.
Motorbukker og fairings
Museet laget motorbukker etter gode originaltegninger. De ble sveiset sammen på en jigg. To festeplater ble skåret ut og forsterket med glassfiber, motoren festet til denne med bolter og gummiforinger. Boltefestene i motoren er et svakt punkt, men ved å feste akslingen inn i vingebjelken vil motoren hvile på akslingen og motorbukken, ved hjelp av forsterkninger i motorbukken.
Fairings mot vingen laget jeg av materialet Worbla. Først laget jeg former av tre, kryssfiner og papp. Så laget jeg pappmaler, tegnet over og klippet ut i Worbla. Med en varmepistol ble materialet varmet og presset ned i forma. Disse forstekes med polyester og festes med senkskruer.
Cowlings
På sylinderen er det et skruefeste for å feste ringen for feste av motordekslet. Denne ene ringen ble laget i aluminium, den andre skåret ut av kryssfiner.
Originalt er cowlinger formet i aluminium, men jeg valgte å støpe dem i glassfiber fordi jeg ikke har kunnskap i metallforming. Fra youtube fant jeg en metode til å lage en sirkelrund form. Jeg slo et rør ned i hagen, festet på en profil på en regulerbar pinne. Så gravde jeg ut en sirkelbue og grovformet den i jord med hjelp av profilen. La på hønsenetting og sement, og formet en fin bue, 1/3 av en sirkel. La på sparkel og maling. Så tok jeg en avstøping av pluggen i glassfiber slik at jeg nå hadde ei støpeform. 3 deksler ble støpt. Litt sparkling og pussing måtte til, men resultatet ble bra.
Bredden måtte bygges ut med en aluminiumsplate, den ble limt på. For å holde det hele sammen naglet jeg fast ribber med senk-nagler. Cowlingene ble så tilpasset og festet til ringen rundt motoren med senkskruer.
Bak motoren er det festet et konkavt deksel. Her bygget jeg en form av metallnetting, sponplater og isolasjonsrør. Dekket den med plastfolie før jeg la på to lag glassfiber og polyester. Dekslene skrus fast ved hjelp av braketter og 6 mm senk-skruer.
Til dekslene rundt motoren ble det brukt aluminiumsplater, festet med senk-skruer.
Eksosrør
Bøyde et metallrør og puttet det inni et fleksibelt avløpsrør, fylte opp med fugeskum. Trakk tynt stoff over, jevnet ut med flytende sparkel. Plastrør ble limt fast og sparklet. Pussing og maling med Hammerite Silver smooth. På endestykket ble det brukt plastrør.
|