Caproni  Ca.310 Libeccio

Fotomontasje av cockpit

Tekniske spesifikasjoner:

Caproni Ca 310 på Sola.
Bilde: FMS.

Caproni Ca 310 Libeccio var et lett bombe- og rekognoseringsfly produsert i Italia av Aeroplani Caproni S.A. på 1930-tallet. Designer var Cesare Pallavicino.
Hærens flyvåpen bestilte 4 fly i 1938, sammen med 20 Piaggio-motorer og 20 propeller fra motorprodusenten Piaggio &C. Det ble  gjort avtale om lisensproduksjon av 10 fly på flyfabrikken på Kjeller. Konstruksjonsteknikken med stålramme, duk, treverk og kryssfiner var godt kjent for flyfabrikken.

De 4 flyene som ble levert fra Caproni hadde serienr.  501, 503, 505, 507. Flyet hadde en besetning på tre: pilot, co-pilot, skytter/radio-operatør. Flyet var utstyrt med 2 stk 460 hk Piaggio P.VII C.16 stjernemotor, toppfart 360 km/h, 2 stk 7.7mm maskingevær, og kunne ta 400 kg bombelast.

Flyene hadde gode flyegenskaper, men flyene fikk et dårlig rykte på seg på grunn av tekniske svakheter, spesielt under kalde forhold. Motorene var i svakeste laget. Flyene fikk betegnelsen "hangardronninger". Bestillingen ble derfor endret til innkjøp av 12 stk Caproni Ca.312 med større motorer (650 hk) og glasscockpit. Men 10 stk Ca.310 skulle bygges på lisens på Kjeller flyfabrikk. På grunn av den kommende krigen ble det ingenting av dette.

503 er ankommet Kjeller 1938. Bilde: nasjonalbiblioteket.no v/Asbjørn Barlaup

Piaggio var et italiensk industri-konsern startet i Genova i 1884 av Rinaldo Piaggio. Firmaet produserte lokomotiver, tog, fly etc. På 1930-tallet startet firmaet produksjon av flymotorer i Pontedera. Motorene var basert på franske Gnome-Rhone radialmotorer. Disse var lisensproduksjon av engelske Bristol Jupiter.
Etter krigen gikk firmaet i Pontedera over til å produsere scootere (Vespa), mens firmaet i Genova fortsatte med fly- og motorproduksjon (Piaggio Aero)

liste over Piaggiomotorene.

Caproni-fabrikkene
Giovanni Battista Caproni (1886-1957) var italiensk flyingeniør fra Nord-Italia. Han startet flyproduksjon allerede i 1908. I mellomkrigstiden bygget han opp en stor flyproduksjon rundt Milano med firmaet ”Società Italiana Caproni”. Hovedkontoret lå i Taliedo ved Linate Lufthavn. Fabrikkene produserte for det meste lette bombefly og små transportfly, og eksporterte til mange land. Fabrikkbygningen ved Malpensa Lufthavn i Milano brukes i dag til flymuseum (Volandia). Caproni Ca 310 ble produsert i Bergamo.

Bedriften gikk konkurs i 1950, men et av firmaene "Caproni Vizzola" fortsatte produksjon av glidefly og små jetfly fram til 1983. Det ble da kjøpt opp av Agusta, seinere Agusta Westland, som er produsent av våre nye redningshelikoptere, AW 101.

Caproni Ca 310 Libeccio ble produsert i 312 eksemplarer, og ble solgt til Italia, Ungarn (36 fly), Spania, Jugoslavia (12  fly), Hellas, Kroatia, Chile og Peru. Flyene ble brukt i krigen i Etiopia og Spania, og seinere i Libya. Det italienske forsvaret hadde over 200 fly i tjeneste. Ungarn leverte tilbake 33 fly på grunn av for lav ytelse. Også England og Frankrike hadde planer om å kjøpe et stort antall fly. England forhandlet om kjøp av 200 stk Ca 310 og 300 stk Ca 313, Frankrike 220 stk Ca 310, men så kom krigen og stoppet det hele. Sverige kjøpte 84 stk Ca 313 i 1940.

Teknisk beskrivelse
Caproni Ca 310 var basert på sivile flytyper utviklet på 30-tallet av Capronifabrikken. Caproni Ca. 306 Borea ble introdusert i 1935, et 2-motors passasjerfly for 6 passasjerer. Så fulgte Ca 308, Ca 309, og Ca 310. Flyet ble videreutviklet med større motor (9-sylindret) og stor glass-cockpit, tilpasset rekognosering og bombing.

Prototypen av Ca 310 fløy i april 1937. Rammen var bygget i stålrør dekket med duk. Vinger og haleflater var bygget i treverk dekket med duk/kryssfiner. Cockpiten var dekket med aluminium.

Flyet hadde tekniske nyvinninger som opptrekkbare hjul med bremser og vridbare propeller. Cockpiten hadde dobbelt ratt med dobbelt sett blindflygings-
instrumenter. Flyegenskapene ble ansett som gode. Flyet hadde bombesikter, og var utstyrt for nattflyging med radiosender og radiomottaker. Det brukte 240 meter for å lette, og 50 m for landing. Flyet kunne stige til 2000m på 5 min, noe som var et avgjørende argument for valget av denne flytypen.

Vingene hadde forskjellig lengde for å motvirke vridningseffekten fra motorene. Vingene var montert med innfallsvinkel 2 gr og 4 gr V-form.

Flyene var kamuflasjemalt i grønt, brunt, lys oker og grått, etter standard italiensk fargeskjema.

Hærens flyvåpen bestilte Caproniene etter nøye undersøkelser av lignede flytyper, blant annet britiske Avro Anson. Ca 310 var ansett som det raskeste, kraftigste og mest moderne med flere tekniske nyvinninger. Flyet hadde betydelig bedre stigeevne enn Avro Anson. Dessuten var flyene rimelige, kr 180 000,- pr stk, og kunne betales med inntekter fra klippfiskeksport, derav navnet ”klippfiskbomberen”. Planen var å sette opp en ving med Ca 310 og en med Ca 312 i løpet av våren 1940.

Bilde: FMS

Transport til Norge
9. oktober var de to første flyene klar for levering, 503 og 505. De startet først, de andre startet noen dager etter. Norske flygere var på forhånd reist ned for kursing og hjemflyging. De fløy over Alpene etter kart og kompass. lnt. Bull førte 505 sammen med kapt. Hansen og fenr. Larsen. Ruten var Milano-Gardasjøen- Bolzano-Innsbruck-Stuttgart-Hannover-Hamburg-København-Kjeller.
Ved Augsburg fikk 505 problemer med en av motorene, og de måtte nødlande. Samtidig fikk mekaniker Larsen akutt blindtarmbetennelse, og måtte legges inn på sykehus. Mekanikere fra Italia ble hentet for få motoren reparert. Flyet kunne fortsette, og etter en falsk brannalarm over Danmark ankom flyet omsider Kjeller 20. oktober, litt etter de andre Caproniene. 503 var ankommet 13. oktober. Les mer her

Tekniske problemer
Etter ankomsten ble flyene nøye testet og inspisert. Det var mange småting som måtte repareres. Underveis var en høydemåler falt ut, en falsk brannalarm, en radio virket ikke, et pumpehusdeksel til motoren var løsnet, hydrauliske lekasjer, ødelagt turteller, ødelagt fartsmåler, sprukne eksosrør, bremseproblemer, kompassfeil.

Det skulle vise seg at flyene hadde mange tekniske svakheter. Mye skyldtes dårlig konstruksjon og mangelfull kontroll og testing. I juni 1939 var flyene ennå ikke godkjent for overlevering til Bombevingen. En liste på hele 24 mangler ble utarbeidet. Italienske mekanikere ble hentet opp for å rette feilene. I midten av juli var flyene omsider klare,  og kunne overleveres Hærens flyvåpen.

Flukten fra Sola
Høsten 1939 ble flyene plassert på Sola for å fly nøytralitetsvakt. Daglige flyginger ble gjennomført fra Jærens Rev opp til Slåtterøy fyr ved Stord.

Ved det tyske angrepet 9.april fikk Caproniene ordre om å fly til Østlandet, men bare et fly (505) kom seg av gårde. Sammen med Fokkerne fløy den via Kristiansand og Brumunddal til Vangsmjøsa i Valdres. Her ble Capronien forlatt på stranda og satt fyr på av tyskerne.

503 ble etterlatt og brent på Opstad
507 ble skadet under avgang
501 stod på verkstedet for vedlikehold

Restene av 505 ble fraktet til Sola, og er under gjenoppbygging her, se blogg

Utvikling av Caproni Bergamashi-serien