<< tilbake   Restaurering av Caproni Ca 310




Skroget da det ble funnet i Valdres. Bilde: FMS

   


Skroget under restaurering. Bilde: FMS






I utstilling på flymuseet med restene av cockpiten påmontert.






Bygging av vingebjelker.





Fairings på halen.







Pedaler og ratt






Legg og hjul laget etter originaltegninger.



Restaurerte hjul



Original sylinder og propell fra "507" som nødlandet på Jæren.

 



Original propell.

 

 


Rekonstruksjon av midtkonsoll.

 

 


Gjenoppbygget nese-seksjon.


Arbeidstegning her

 

 

 

 


Stag og wire til høyderor/sideror og trim.

 

 

 


Replika dynamo

 

 


Bygging av vingen.

 

 


Vinduer i nesen

 


Bombe (replika)

 


Skytetårnet

 

 


Tak dekkes med duk.




Prøvemontering av ving.


Bombesikte

 

Flere bilder her

 

I 1981 ble restene av den norske Caproni Ca 310 nr 505 funnet bak en garasje i Valdres. Capronien var etterlatt av norske styrker ved bygda Øye vest i Vangsmjøsa aprildagene 1940, og seinere satt fyr på av tyske styrker.

Skroget be fraktet til gården Kvam i bygda Grindaheim, for bygging av en flykjelke. Dette ble det ikke noe av, og skroget ble så stående gjenglemt bak en garasje. Også deler av cockpiten med windshield ble funnet bak en låve i 2010. Vingene hadde på en eller annen måte havnet i Vangsmjøsa. Rester er funnet med dykking.
Tårnet var fraktet til flymuseet i Bodø. Deler av nesen var blitt brukt i en motorslede på Tyin.

Etter tillatelse fra Forsvarsmuseet ble skroget fraktet til Sola i 1990 av Jan Harald Torvund. Et omfattende restaureringsarbeid ble startet opp under ledelse av Rasmus Svihus. Museet fikk kontakt med sønnen til grev Giovanni Caproni di Taliedo i Milano, og fikk låne originaltegningene og tatt kopier. Også Flygvapenmuseet i Linkøping har bidratt med tegninger. Arnfinn Pettersen har forstørret og laget en del tegninger i skala 1:1. Kjell Dahle har tegnet neseseksjonen.


Fra Kjevik. Bilde: FMS

Skroget ble rettet opp og sveiset. Det ble så fraktet til Kristiansand hvor Tor Holgersen og John Amundsen på Kjevik bygget alt treverk som tak, haleflater, flaps, balanseror, vingetupper og alle ribber til vingene.


Flyet ble fraktet tilbake til Sola. Øystein Telstø har bygget halehjul, instrumentpanel, styrespak, siderorspedaler, og har bygget et komplett hjuloppheng.

I 2012 ble vingebjelkene bygget på museets snekkerverksted av Kjell Dahle. Ribbene be montert inn. På grunn av plassproblemer i museets utstillingshall ble vingen barer bygget fram til ribbe 13, ca halve vingen.

Vinteren 2013 ble vingebjelkene montert inn i flykroppen, og ribbene tilpasset og festet. Vinge-flatene ble dekket med kryssfiner. Undersiden og bombeluker ble dekket med 3 mm trefiberplater.

Fairings på vingene og haleflater ble bygget i kryssfiner.

Deksler (naceller) over hjulene ble bygget sommeren 2016. Disse ble formet og bygget i 1 mm bjørkekryssfiner. Naceller på undersiden er støpt i glassfiber.

Fra Sverige har museet fått originale dekk. Braketter, legg, stag etc er produsert av museet, og montert, slik at flyet etter hvert kan stå på egne hjul.

Ny neseseksjon er produsert i museet av Roar Henriksen, Sigfried Hernes og Harald Egge, ferdig i 2023. Den vil det ta seg flott ut når den blir montert opp på flyet.

Museet har ingen motorer, men en sylinder er tatt vare på. Kjell Dahle har bygget kopier av motorene, i glassfiber, tre, aluminium, plast. Sylinderhodet ble 3D-printet, sylinderen ble CNC-dreid i aluminium av Bryne videregående skole.

Motorene er montert opp på vingene, festet til motorbukker, dekket med cowlinger støpt i glassfiber. Disse er festet med pianohengsler. Til fairings ble det brukt et formbart plastmateriale (Worbla). Arbeidet var ferdig våren 2021.

En propell fra flyet som nødlandet på Oppstad ble tatt vare på. Den er kopiert og støpt i aluminium, men det gjøres forsøk med å støpe dem i glassfiber for å redusere vekt.

Museet fikk tak i et originalt kompass. Sigfried Hernes har laget replika av alle instrumentene og satt disse inn i panelet. Museet har en original klokke som kommer fra 505, og venstre ratt. Og en kompressor i cockpit.

Flyets radioutstyr er rekonstruert og montert inn våren 2022. En midtkonsoll for throttle og noen brytere er rekonstruert etter foto.

Skytetårnet ble tatt ned for restaurering.

Bygging av ytre del av vingene ble startet høsten 2022 av Kjell Dahle. Ribber, balanseror, flap og vingetupper var ferdig produsert i Kristiansand. Wire og stag er lagt inn.

Det planlegges flytting av flyet slik hele flyet kan settes sammen våren 2024. Duk og maling til slutt.


 Vinger og fairings.


Fra cockpit. Setene er midlertidige.


Fairings, dør og naceller. Skytetårnet er originalt.


Naceller på undersiden støpt i glassfiber.


Understell er produsert av museet.


Modell av motoren bygget i forskjellige materialer


Cowlinger, naceller og fairings.


Cockpit med panel, stikke og midtkonsoll.


Replika radio


Gjenoppbygging av neseseksjonen.


Vingen er bygget og dekket med duk.