<<tilbake  

Sola sjø

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tidslinje

 

 


11. juni 1935 startet Det Norske Luftfartsselskap (DNL) en daglig kystrute med en JU 52 fra Oslo til Bergen via Stavanger. En provisorisk sjøflyhavn på Klasaskjæret ved Engøy i Stavanger ble opprettet. Flyruten gikk Oslo, Moss, Arendal, Kristiansand, Stavanger, Haugesund, Bergen med start fra Oslo kl 0725. Flyet ankom Bergen kl 1300, og startet retur kl 1440. Samme rute ble benyttet i 1936 og 1938. Ruta gikk hver dag mai-oktober.

I 1937 ble flyvirksomheten i Stavanger flyttet til Sømmevågen i Hafrsfjord. Den nye flyplassen på Sola var ferdig i mai. Like nord for flyplassen, ble det bygget ei sjøflyhavn, "Stavanger Flyvehavn".


Modell av sjøflyhavna: "Stavanger flyvehavn".

Fra brygga ble det lagt ut to flytebrygger slik at to sjøfly kunne ankomme samtidig. Den ene brygga var ny, den andre brygga ble slept fra Klasaskjæret i Stavanger. DNL satte opp en ekspedisjnsbygg for å betjene passasjerene. Selskapet benyttet to Junkers Ju-52 (Najaden og Falken) med plass til 17 passasjerer og en besetning på 3, populært kalt "Tante Ju".
Et fly startet fra Bergen kl 13.05 med ankomst Sola 14.15. Et annet fly startet fra Oslo kl 11.45 med ankomst Sola kl 14.45. Hensikten var å korrespondere med en nyopprettet flyrute fra Sola til Newcastle. Ruten startet 15. mai, og hadde 124 passasjerer denne sesngen.


Sola Sjø 1937. Bilde: nb.no

I 1938 ble det registrert 1499 passasjerer på "Stavanger Flyvehavn". Men nå ble bare et fly benyttet på ruten. Fra Bergen gikk det en flyrute nordover til Tromsø tre ganger i uken.
Utbyggingen av sjøflyhavna fortsatte. I forbindelse med byggingen av flyplassen var det bygget en vei fra flyplassen til sjøflyhavna. Denne ble utvidet og bygget om til en taksebane.
En ny brygge ble bygget litt lenger nord for den gamle brygga. I mellom bryggene kom en opphalingsslipp for sjøflyene. Om vinteren ble sjøflyene trukket på land, og ble så trukket på tralle til det nye verkstedbygget inne på flyplassen, for overhaling. Ekspedisjnsbygget ble flyttet til den nye brygga lenger nord, med fasaden vendt mot sjøen, slik den står i dag.
Ruten med ”Tante Ju” gikk godt. Oslo og Bergen hadde ennå ikke fått landingsbaner på land, så ruter med sjøfly fortsatte fram til 1940.
I 1939 ble ruten lagt om. Den startet fra Oslo og fløy over fjellet direkte til Bergen. Så fortsatte den nedover kysten til Sola, og endte opp i Kristiansand. Her korresponderte den med ruter til Danmark og Amsterdam. På ettermiddagen gikk ruta i retur motsatt vei.

Nøytralitetsvakt
Høsten 1939 etablerte Marinens flyavdeling en base i sjøflyhavna med 2 stk MF 11 sjøfly. Den spente situasjon i Europa hadde ført til opprettelse av en norsk nøytralitetsvakt for overvåking av kysten. Også en nylig innkjøpt Heinkel He 115 ble stasjonert på Sola. På land etablerte Hærens flyavdeling en stasjon med sine fly: 4 Caproni Ca.310, 6 Fokker CV og 2 Tiger Moth.


Modell med MF 11, JU 52, He 115. I bakgrunnen står en Fokker CV og en Caproni.

Krig
Marinens flyvåpen i sjøflyhavna kunne lite gjøre under det tyske angrepet 9. april 1940. En MF 11 kom seg unna og fløy til Hardanger, mens Heinkelen og en MF 11 ble liggende igjen, og overtatt av tyskerne.
Kl 09.30 landet 12 Heinkel He 59 i Sømmevågen uten å møte motstand. Etter hvert ble vågen fylt opp av tyske sjøfly, men det manglet fortøyningsbøyer. Mange fly ble liggende på grunt vann ved fjære sjø og fikk skader.
17. april ble sjøflyhavna bombet av den engelske krysseren Suffolk. Terminalbygget og flere fly ble skadet.
Under krigen var aktiviteten stor med mange forskjellige typer tyske sjøfly i Sømmevågen. Utbyggingen av sjøflyhavna fortsatte. Tyskerne bygget den store hangaren for vedlikehold av sjøflyene, og flere mindre hangarer og bygg, som Torpedoverkstedet. I dag er huset pusset opp som en del av museumsvirksomheten på Sola. Hangaren er blitt skole og museum.
Området mellom bryggene ble bygget om til en stor opphalingsslipp og oppstillingsplass. Nord for havneanlegget ble det bygget en flere hundre meter lang betongslipp.
LN-DAH "Falken" ble under krigen overtatt av tyskerne, men ble etter krigen tilbakelevert og fløy for DNL fram til 1956. Det ble så solgt til Ecuador, og etter noen år i USA kom det i 1984 til Tyskland, hvor det fremdeles flyr.

Etterkrigstid
Etter krigen ble hangaren brukt til vedlikehold av Catalina-flyene. 333-skvadronen var stasjonert her fram til 1961 med fire Catalina sjøfly og seks amfibiefly.
JU 52 fortsatte ruteflygingen, men fikk påsatt hjul og ble flyttet inn på flypassen.
DNL startet "Den flygende hurtigruta"  fra Sola sjø til Tromsø med Short Sandringham i 1947-52.
Etter hvert avtok aktiviteten til fordel for flyplassen på land. Sjøflyhavna ble brukt av små sjøfly til transport-oppdrag. I dag er aktiviteten liten. Sola flyklubb bruker av og til sjøflyhavna.


Ekspedisjonsbygget slik det står i dag.

 

 

 

 

 

 


Kartskisse over sjøfly-havna etter utbyggingen. Området mellom den gamle veien og taksebanen ble fylt igjen under krigen.

 

 

 


Torpedoverkstedet

 

 


Opphalingsslipp

 

 

 

 


Hangaren rommer i dag Sola vgs/flyfag-linje og Flymuseet.

 

 

 

 


Befalsmesse