|
11. juni 1935 startet Det Norske Luftfartsselskap (DNL) en daglig kystrute
med en JU 52 fra Oslo til
Bergen via Stavanger. En provisorisk sjøflyhavn på Klasaskjæret ved Engøy
i Stavanger ble opprettet. Flyruten gikk Oslo, Moss, Arendal,
Kristiansand, Stavanger, Haugesund, Bergen med start fra Oslo kl 0725.
Flyet ankom Bergen kl 1300, og startet retur kl 1440. Samme rute ble
benyttet i 1936 og 1938. Ruta gikk hver dag mai-oktober.
I 1937 ble flyvirksomheten i Stavanger flyttet til
Sømmevågen i Hafrsfjord. Den nye flyplassen på Sola var ferdig i mai. Like
nord for flyplassen, ble det bygget ei sjøflyhavn,
"Stavanger Flyvehavn".
Modell av sjøflyhavna:
"Stavanger flyvehavn".
Fra brygga ble det lagt ut to flytebrygger slik at to sjøfly kunne ankomme
samtidig. Den ene brygga var ny, den andre brygga ble slept fra
Klasaskjæret i Stavanger. DNL satte opp en ekspedisjnsbygg for å betjene passasjerene.
Selskapet benyttet to Junkers Ju-52 (Najaden og Falken) med plass
til 17 passasjerer og en besetning på 3, populært kalt "Tante Ju". Et fly startet fra Bergen kl 13.05 med ankomst Sola 14.15.
Et annet fly startet fra Oslo kl 11.45 med ankomst Sola kl 14.45.
Hensikten var å korrespondere med en nyopprettet flyrute fra Sola til
Newcastle. Ruten startet 15. mai, og hadde 124 passasjerer denne sesngen.
Sola Sjø 1937. Bilde: nb.no
I 1938 ble det registrert 1499 passasjerer på "Stavanger Flyvehavn".
Men nå ble bare et fly benyttet på ruten. Fra Bergen gikk det en flyrute nordover til Tromsø tre ganger i uken.
Utbyggingen av sjøflyhavna fortsatte. I forbindelse med byggingen av
flyplassen var det bygget en vei fra flyplassen til sjøflyhavna.
Denne ble utvidet og bygget om til en taksebane.
En ny brygge ble bygget litt lenger nord for den gamle brygga. I mellom
bryggene kom en opphalingsslipp for sjøflyene. Om vinteren ble sjøflyene
trukket på land, og ble så trukket på tralle til det nye verkstedbygget inne på
flyplassen, for overhaling. Ekspedisjnsbygget ble flyttet til den nye brygga lenger
nord, med fasaden vendt mot
sjøen, slik den står i dag.
Ruten med
”Tante Ju” gikk godt. Oslo og Bergen hadde ennå ikke fått landingsbaner på
land, så ruter med sjøfly fortsatte fram til 1940.
I 1939 ble ruten lagt om. Den startet fra Oslo og fløy over fjellet
direkte til Bergen. Så fortsatte den nedover kysten til Sola, og endte opp i Kristiansand. Her
korresponderte den med ruter til Danmark og Amsterdam. På ettermiddagen
gikk ruta i retur motsatt vei.
Nøytralitetsvakt
Høsten 1939
etablerte Marinens flyavdeling en base i sjøflyhavna med 2 stk MF 11 sjøfly. Den spente
situasjon i Europa hadde ført til opprettelse av en norsk
nøytralitetsvakt for overvåking av kysten. Også en nylig innkjøpt Heinkel He 115 ble stasjonert på Sola. På land etablerte Hærens
flyavdeling en stasjon med sine fly: 4 Caproni Ca.310, 6 Fokker CV og 2
Tiger Moth.
Modell med
MF 11, JU 52, He 115. I bakgrunnen står en Fokker CV og en Caproni.
Krig
Marinens flyvåpen i sjøflyhavna kunne lite gjøre under det tyske angrepet
9. april 1940. En MF 11 kom seg unna og fløy til Hardanger,
mens Heinkelen og en MF 11 ble liggende igjen, og overtatt av tyskerne.
Kl 09.30 landet 12 Heinkel He 59 i Sømmevågen uten å møte motstand. Etter hvert ble
vågen fylt opp av tyske sjøfly, men det manglet fortøyningsbøyer. Mange fly
ble liggende på grunt vann ved fjære sjø og fikk skader.
17. april ble
sjøflyhavna bombet av den engelske krysseren Suffolk. Terminalbygget og
flere fly ble skadet.
Under krigen
var aktiviteten stor med mange forskjellige typer tyske sjøfly i Sømmevågen. Utbyggingen av
sjøflyhavna fortsatte. Tyskerne bygget den store hangaren for vedlikehold
av sjøflyene, og flere mindre hangarer og bygg, som Torpedoverkstedet. I dag er
huset pusset opp som en del av museumsvirksomheten på Sola. Hangaren er
blitt
skole og museum.
Området mellom bryggene ble bygget om til en stor
opphalingsslipp og oppstillingsplass. Nord for havneanlegget ble det
bygget en flere hundre meter lang betongslipp.
LN-DAH "Falken" ble under krigen overtatt av tyskerne, men ble
etter krigen tilbakelevert og fløy for DNL fram til 1956. Det ble så solgt til Ecuador,
og etter
noen år i USA kom det i 1984 til Tyskland, hvor det fremdeles flyr.
Etterkrigstid
Etter krigen ble
hangaren brukt til vedlikehold av Catalina-flyene. 333-skvadronen var
stasjonert her fram til 1961 med fire Catalina sjøfly og seks amfibiefly.
JU
52 fortsatte ruteflygingen, men fikk påsatt hjul og ble flyttet inn på flypassen.
DNL startet "Den flygende hurtigruta"
fra Sola sjø til Tromsø med Short Sandringham i 1947-52.
Etter hvert avtok
aktiviteten til fordel for flyplassen på land.
Sjøflyhavna ble brukt av små sjøfly til transport-oppdrag. I dag er
aktiviteten liten. Sola flyklubb bruker av og til sjøflyhavna.
Ekspedisjonsbygget slik det står i dag.
|
