<<tilbake | Short Sunderland/Sandringham | ||||||||||||||||||||||||
Tekniske spesifikasjoner:
|
Den norske 330-skvadronen ble utstyrt med 10 fly da skvadronen flyttet fra Island til Oban i Scotland i vinteren 1943. Etter en omfattende opplæring og treningsprogram på de nye flyene var skvadronen operativ i april. I juni ble skvadronen flyttet til Sullom Voe på Shetland hvor de forble resten av krigen. Skvadronen bestod nå av 25 flygere, 102 luftpersonell, 205 bakkemannskap. Sullom Voe var en stor og viktig base for RAF med 8 operative skvadroner. Skvadronen mistet 6 fly, 46 omkom. 15 tyske ubåter ble trolig senket eller skadet, flere fly nedskutt. Da krigen var slutt ble skvadronen 13. juni flyttet til Sola med 6 Sunderland. Her ble flyene brukt i transportoppdrag til Nord-Norge. Flyene var kostbare i drift, og 15. desember ble flyene tilbakelevert til RAF. Dermed ble også hele 330-skvadronen nedlagt. Men det var fortsatt behov for sjøfly i Norge. Flyplasser på land var det lite av. Det Norske Luftfartselskap bestilte i 1947 5 stk Short Sandringham for å sette i rute mellom Sola, Bergen, Oslo, Trondheim, Tromsø. Ruten ble kalt "Den flygende hurtigruta" og var i drift fram til 1951. I 1948 gikk DNL inn i SAS. Men forholdene for sjøfly langs norskekysten var krevende. 28. August 1947 inntraff en alvorlig ulykke for "Kvitebjørn". Litt sør for Harstad, i tett tåke, traff flyet en fjellvegg i Lødingfjellet. Alle omkom, 28 passasjerer og 7 mannskap. 2. Oktober 1948 kantret "Bukken Bruse" under landing i Hommelvika nord for Trondheim. 19 personer omkom. "Bamse Brakar" havarerte i Harstad 15.05.50, ingen omkom.
|