<<tilbake Short Sunderland/Sandringham
 

Tekniske spesifikasjoner:

 Rolle Rekognosering og antiubåt 
 Besetning  
 Vingespenn 34,39 m
 Lengde 26,01 m 
 Høyde 9,76 m 
 Nettovekt  14969 kg
 Toppfart 341 km/t
 Topphøyde  
 Motor  Bristol Pegasus
 Bevæpning  13 mitraljøser
 Våpenlast  2250 kg
 Rekkevidde  2848 km

 









 


Short Sandringhan i FSX. DNL sine farger.


I 1938 leverte det engelske firmaet Short Brothers en stor flybåt med 4 motorer til RAF. Flyet hadde en toppfart på 341 km/t med en besetning på 5-7 personer. Flyet kunne holde seg i lufta i 20 timer, og var beregnet for rekognosering, eskorte og antiubåt samt transportoppdrag. Flyet ble produsert i 749 eksemplarer, i 4 forskjellige varianter, fram til 1951. Flyet var utstyrt med antiubåtradar og bevæpnet med 8 mitraljøser, både i nese og hale. Etter krigen ble flyene ombygd til sivil passasjerfly. Navnet ble endret til Short Sandringham. Et fly ble bevart i 1971, på RAF-museet i Hendon.


Fra Sola Sjø. Bilde FMS

Den norske 330-skvadronen ble utstyrt med 10 fly da skvadronen flyttet fra Island til Oban i Scotland i vinteren 1943. Etter en omfattende opplæring og treningsprogram på de nye flyene var skvadronen operativ i april. I juni ble skvadronen flyttet til Sullom Voe på Shetland hvor de forble resten av krigen. Skvadronen bestod nå av 25 flygere, 102 luftpersonell, 205 bakkemannskap. Sullom Voe var en stor og viktig base for RAF med 8 operative skvadroner.

Skvadronen mistet 6 fly, 46 omkom. 15 tyske ubåter ble trolig senket eller skadet, flere fly nedskutt.

Da krigen var slutt ble skvadronen 13. juni flyttet til Sola med 6 Sunderland. Her ble flyene brukt i transportoppdrag til Nord-Norge. Flyene var kostbare i drift, og 15. desember ble flyene tilbakelevert til RAF. Dermed ble også hele 330-skvadronen nedlagt.

Men det var fortsatt behov for sjøfly i Norge. Flyplasser på land var det lite av. Det Norske Luftfartselskap bestilte i 1947 5 stk Short Sandringham  for å sette i rute mellom Sola, Bergen, Oslo, Trondheim, Tromsø. Ruten ble kalt "Den flygende hurtigruta" og var i drift fram til 1951. I 1948 gikk DNL inn i SAS.

Men forholdene for sjøfly langs norskekysten var krevende. 28. August 1947 inntraff en  alvorlig ulykke for "Kvitebjørn". Litt sør for Harstad, i tett tåke, traff flyet en fjellvegg i Lødingfjellet. Alle omkom, 28 passasjerer og 7 mannskap. 2. Oktober 1948 kantret "Bukken Bruse" under landing i Hommelvika nord for Trondheim. 19 personer omkom. "Bamse Brakar" havarerte i Harstad 15.05.50, ingen omkom.