<<tilbake Han stjal et jagerfly
 


 


Jan Storelid arbeidet som flytekniker på Sola flystasjon, men hans store drøm var å bli jagerflyger. Han hadde søkt flygeskolen flere ganger uten å komme inn, og var naturlig nok skuffet over dette. Så en dag ble fristelsen til å fly en jetjager for stor, og han planla å stjele en T-33 som han var crewchief for. Han kjente flyet godt, og hadde gjort seg kjent med nødvendige radio-prosedyrer for klarering til takeoff.


T 33 i utstilling på Sola Flymuseum

Per Skjørestad forteller historien slik:

13. september 1956 ca kl 14.30 låntok en 21 år gammel flymekaniker fra Sola et av 718 skavdronens T-33 toseters jettreningsfly. Jettreningsskvadronen var i full aktivitet, og det vakte derfor ingen spesiell oppmerksomhet da denne flyteknikeren bad om klarering til rullebane. Han fikk vanlige opplysninger om rullebane 18/36, vind og barometertrykk. Uten betenkning gav flygeleder Arne Helvik avgangsklarering for denne rullebanen som var klar og uten trafikk som hindret takeoff.

Idet flyet passerte kontrolltårnet stusset Helvik litt, for han så at det bare var én person om bord. Da flyet var over Havsfjord kom den uvanlige meldingen: ”Flying north 2000 feet”. Flygeleder Helvik lurte på hva som foregikk, og undret også på om flygeren var syk eller full. I telefonen fortalte teknisk sjef at en flymekaniker hadde tatt av solo.

Det ble ganske hektisk i flytårnet, der de andre flyene i luften måtte varsles. Den vanlige radiofrekvensen kunne ikke nyttes, da flymekanikeren kunne høre denne. Det ble derfor skiftet til peilefrekvens, og de andre flyene ble anmodet å holde seg bak desperadoen. Brann- og havaritjenesten, lufthavnvakten mv. ble varslet. Flymekanikeren la om kursen og utførte et lite show over Sandnes.

Det gamle kontrolltårnet og ekspedisjonsbygningen lå den gang mye nærmere rullebane 18/36 enn nå. Utenfor dette bygget stod det en DC 5B som var i ferd med å ta imot passasjerer. Dette var risikabelt, for under et landingsforsøk kunne det låntatte fly risikere å skjære ut og havne i passasjerflyet. Trafikkontoret ble derfor anmodet om evakuering. Passasjerene stormet deretter ut med yttertøy, hatter og vesker.

Videre ble GCA-vognene, den militære flyradaren som stod ute på jordet, beordret tilbaketrukket. Dette var vanligvis en omstendelig og langsom prosess som måtte planlegges i forhold til flytrafikken, men dette ble det ikke tale om i denne situasjonen. Med vaiende antenner forsvant vognene bak en hangar.

Mange mennesker omkranset etter hvert flyplassen, og hele plattformen foran den militære brannstasjonen og hangar 2 ble fullpakket av skuelystne.

Skvadronsjef major Ola Nilseng som var ankommet tårnet, overtok mikrofonen. Han ledet aksjonen på en glimrende måte, med ro og kombinasjon av myndighet og en kameratslig tone.

Da flymekanikeren innså at det var best å komme ned igjen, bad han om radarassistanse, noe som avslørte hans manglende forståelse av hva en radar kan bidra med i manøvreringen av et fly. Skvadronsjefen tilbød i stedet to fly ved siden av det låntatte, med antydning om at flymekanikeren skulle få trening i formasjonsflyging.

Instruktører som allerede var i luften var erfarne flygere. Løytnant Inge Kavli la seg ved siden av det låntatte flyet, men løytnant Jens Petter Lossius overtok da løytnant Kavli måtte lande. Det ble mye snakk i radioen, og som flymekaniker visste låntakeren i teorien hvordan de ulike håndtak, knotter og brytere skulle opereres, og hvordan de fungerte.

Under det første landingsforsøket traff flyet rullebanen hardt med for høy hastighet og spratt opp i luften igjen.

Ved andre landingsforsøk hadde flyet for lav høyde, kom skjevt mot plassen og hadde for stor hastighet. Flyet tok en sving over tettbebyggelsen på Sola, og fuelindikatoren i flyet til løytnant Kavli nærmet seg nullpunktet. I denne situasjonen var den store katastrofen for tettbebyggelsen nær.

Ved tredje forsøk, der det andre flyet hadde overtatt følget, kom det låntatte flyet inn i for lav høyde, men fullførte landingen. Den brå bakkekontakten gjorde at flyet spratt opp i luften før det igjen tok bakken. Flyet skjente til høyre og ut av rullebanen, og fortsatte sin farlige ferd over graset mot en del andre militære jetjagere.

Det var mye dramatikk og komikk der scenebildet skiftet i korte intervall i løpet av den 147 minutter lange flyturen.

Flymekanikeren ble dømt til 120 dagers ubetinget fengsel og dømt til å betale en bot på kr 47 000.-. Flyet hadde en verdi på 1,75 millioner kroner. Høyesterett mente imidlertid at det var for strengt med ubetinget fengsel, men opprettholdt erstatningen.

For å kunne emigrere til Amerika, fikk flymekanikeren etter søknad ettergitt erstatningen.

Fra boka ”Sola 1930-2000” av Per Skjørestad. Gjengitt med tillatelse av forfatteren.

Historien er også omtalt av oberstløytnant Inge T. Kavli i boka "Sola flystasjon 1934-2002"