Consolidated PBY-5A Catalina

Spesifikasjoner:

• Lengde:19,7 m
• Vingespenn 34,1 m
• Høyde 5,6 m
• Maks vekt:17 000 kg
• Maks hastighet: 300 km/t
• Maks høyde 4900 m
• Rekkevidde: 4100 km
• Motorer: 2 Pratt&Wintney 1830-92, 1200 H/k
• Besetning: 7-9
  

I utstillingen.

Fra interiøret

Dette merket er det eneste som er bevart fra de norske Catalinaflyene.

Catalinaen hentes i Danmark. Bilde: FMS

Restaureringsarbeidet.

Catalina-flyet ble utviklet av Consolidated Aircraft i USA i 1935, et stort 2-motors sjøfly/flybåt beregnet for sjøredning og patruljering. Flyet hadde stor rekkevidde, det kunne holde seg i luften opp til 20 timer. Seinere fikk flyet hjul (amfibiefly). Flyet ble produsert fram til 1945 i ulike varianter, av ulike produsenter, i mer enn 4000 eksemplarer. Det er kjent som det beste flyet av denne typen.

PBY 5A på Flyhistorisk Museum Sola

Under 2. verdenskrig fikk flyet stor betydning som antiubåtfly. Over 40 ubåter ble senket av Catalinaen. Flyet opererte i Atlanterhavet, Stillehavet, og det Indiske hav. Flyene ble ogå brukt som eskortefly for konvoiene til Murmansk, som redningsfly for flygere og sjøfolk, og til minelegging.

Etter krigen ble flyene brukt som brannslukkingsfly eller fraktfly. Fortsatt finnes det fly i bruk.

Det norske luftforsvaret (330-skavdronen på Island) fikk i 1942 seks fly av typen PBY 5A amfibiefly. 333-skvardronen i Woodhaven i Scotland fikk tildelt fire PBY 5 sjøfly. Flyene ble brukt til patruljering langs norskekysten, og til utplassering og hjemhenting av agenter for hemmelig oppdrag i Norge.

I 1946 kom 333-skvadronen til Sola, og ble stasjonert i hangaren på Sola Sjø. I 1954 ble flyene byttet ut med seks nyoverhalte amfibiefly (PBY 5A). Disse var i bruk fram til 1961.

13 Catalinaer var  i tjeneste med transport- og redningsoppdrag for 333-skvadronen, men ingen fly ble tatt vare på. Etter utfasing ble flyene tilbakelevert til amerikanske myndigheter, og destruert i Tyskland.

Catalinaen ved Flyhistorisk museum Sola kommer fra Danmark. Det ble bygget i USA i 1942. Det gjorde først tjeneste for den amerikanske marinen med patruljeringsoppdrag nordover langs vestkysten av USA. I 1951 ble flyet overført til det Danske flyvåpenet som en del av våpenhjelp-programmet. Her ble flyet brukt til rekognosering i Østersjøen fram til 1961. Så ble flyet overført til redningstjenesten, og gjorde tjeneste blant annet på østkysten av Grønland. Flyet var i bruk fram til 1967 til det ble pensjonert.

I 1989 fikk flymuseet overta flyet som nærmest var et vrak, og et omfattende restaureringsarbeid startet. I 2017 var arbeidet omtrent fullført.

I Norge er to fly bevart, et i Bodø og et på Sola.

Den siste vingen monteres.

En Catalina fra Duxford besøker Sola.