Kunst- og designhistorie

       <<hjem              Nyere kunsthistorie fra 1945       neste>>     

Etter den 2. verdenskrig stod nye kunstnere klar til å videreutvikle den abstrakt/non-figurative kunsten.
Utviklingen gikk i 2 hovedretninger: en ekspressiv retning med vekt på indre følelser, og en geometrisk retning med vekt på å gi estetiske opplevelser.
Den figurative kunsten kom mer tilbake, men i en nyere og mer eksperimentell form. Den var påvirket av den abstrakte kunsten, men holdt fast ved det figurative formspråket. Motivene skulle kunne kjennes igjen.
Mange nye teknikker og materialer ble tatt i bruk.

1945-2000
Abstrakt ekspresjonisme

Informell kunst
l`art brut

Cobra

Den abstrakte kunsten utviklet seg i flere ekspresjonistiske retning. Jacson Pollock eksperimenterte med teknikker. Han la lerretet på gulvet og dryppet malingen utover (action painting). Bildet oppstod som følge av tilfeldigheter, spontane følelser og intuisjon, uten bevisste tanker om komposisjon.
Mark Rothko arbeidet mer bevisst, og ønsket å skape bilder til stille meditasjon og fordypelse. Bildene var bygget opp av fargerektangler.
I Europa arbeidet Cobra-gruppen spontant og ekspressivt. De prøvde å gi uttrykk for psykiske og åndelige krefter. Enkle, figurative elementer kunne forkomme i bildene.

1945-2000
Abstrakt geometrisk kunst

Hard Edge
Colour Field
Konkret kunst
Op-kunst
Minimalisme

Andre malere ønsket å vektlegge det estetiske uttrykk som lå i enkle former og farger, og søkte etter universelle ikke-personlige uttrykk.
I konkret kunst eller op-kunst ble geometriske former og farger reindyrket med klare, skarpe oppdelinger (hard edge), eller optiske illusjoner, som Victor Vasarely.
Minimalistene forenklet enda mer. De ville redusere kunstverket til det grunnleggende, og brukte gjentakelser av enkle geometriske grunnformer.
Minimalismens idéer var særlig mye brukt innen skulptur, og ble etter hvert en kjent stilretning innen interiør, preget av enkelhet, funksjon og lite fargebruk.

1945-2000
Figurativ kunst

Pop-kunst
Fotorealisme
Hyperrealisme
Superrealisme
Nyekspresjonisme
Postmodernisme

Pop-kunsten oppstod som en motreaksjon mot den åndelige eller indre virkelighet den abstrakte kunsten stod for. Pop-kunsten tok utgangspunkt i virkeligheten, i storby-samfunnet. Tegneserier, TV, aviser, foto, ble brukt som billedelementer og satt inn i helt nye sammenhenger. Alminnelige hverdagsgjenstander ble gjort om til kunst, slik Andy Warhole lagde bilder med suppebokser eller Colaflasker. Roy Lichtenstein malte kjempesvære tegneseriefigurer.
Målet var å underholde. Pop-kunsten hadde liten dypere mening, med vanskelig symbolbruk.
Trangen til å protestere mot etablerte normer og verdier var derimot et kjent særtrekk med 60-tallet. Det enkle formspråket fra Pop-kunsten passet godt inn i politisk aktivitet og plakatkunst.
Andre figurative malere var påvirket av ekspresjonismen, og la vekt på følelser i sine fargesterke bilder. Tyske og italienske malere ønsket å gjenreise det sterke og ekspressive uttrykket i kunsten. Engelske Francis Bacon rev mennesket i stykker i bildene sine. Elementer fra surrealismen dukket også opp.
Motbevegelser mot det abstrakte maleri oppstod. Malere prøvde å gjengi virkeligheten slik fotografene kunne gjøre, i en fotorealistisk stil. Nye teknikker, Air-brush, gjorde dette mulig. Målet var å kunne beskrive virkeligheten så nøyaktig som mulig, men slik en kunstner så den.
Etter hvert ble også selve fotografiet anerkjent som en kunstart.  Det utviklet seg også i surrealistiske eller abstrakte retninger.
Postmodernismen tok avstand til modernismen. Den ønsket frihet fra "ismer" og idéologier, og vektla individualisme. Mange ville arbeide i et figurativt formspråk med tradisjonene som inspirasjonskilde. Derfor dukket plutselig søyler og bueganger opp igjen i arkitekturen.


1970-2000
Konsept kunst

Performance
Happening
Installasjon
Art Provera
Multimediekunst

Konseptkunsten hadde bakgrunn i dadaistenes eksperimentelle kunst på 1920-tallet. Vi kjenner Marcel Duchamps "readymades" der han tar dagligdagse gjenstander, for eksempel et sykkelhjul eller et pissoir, setter det på en sokkel, og presenterer dette som kunstverk på en utstilling.
Målet med konseptkunsten var å presentere nye idéer, gi publikum opplevelser, gjerne provoserende opplevelser. Kunstneren var opptatt av  eksperimentere, viske ut grensene mellom de forskjellige kunstartene, gjøre kunsten fri og uavhengig av tradisjonelle rammer. Kunsten skulle ikke vare, men gi opplevelser i øyeblikket, vekke engasjement. Selve prosessen var viktigere enn produktet.
Kunstnerne arrangerte happenings, en form for improvisert engangsteater. Performance betyr en planlagt forestilling. En av de mest kjente var tyskeren Joseph Beuys som fascineret publikum med rare påfunn og irrasjonelle handlinger.
Installasjoner er byggverk av utradisjonelle materialer og "skrot", ofte plassert for å fungere i et rom.
Art povera oppstod i Italia og ønsket å bryte tradisjonelle estetiske oppfatninger. Moderne materialer og tema som menneskets forhold til natur og kultur, kunne gi eksperimentelle og merkelige uttrykk.
De nye mediene film, video, TV og Internett kunne nå et stort publikum, og var derfor interessante for kunstnere. Også disse mediene kan gi kunstopplevelser.
Mange bruker de nye teknologiene i eksperimentelle sammenhenger, i form av installasjoner eller performance.