Designhistorie

     <<hjem           Nyere stilhistorie 1920-2000      neste>>

Etter den første verdenskrig oppstod nye kunstretninger og "bevegelser" med stor tro på framtiden. Krig og sosial nød skulle fjernes ved hjelp av teknologi og industriens evne til masseproduksjon.
Nye materialer og nye måter å tenke design på hadde oppstått. Design ble nå basert på geometriske grunnformer og bruksvennlighet - funksjon. Dekor var fordyrende og helt overflødig.
Etter hvert fikk den strenge funksjonalismen et mykere preg, bedre tilpasset menneskelige behov.
De siste tiårene preges av nye materialer og mye eksperimentering der forskjellige stilarter blandes. Det er vanskelig å få en klar oversikt.
Til slutt ser vi en tendens til å søke tilbake til det enkle og grunnleggende innen design, slik elevene ved Bauhaus gjorde det på 1920-tallet.
1920
Funksjonalisme
Funkis
Modernisme
De-Stijl
Bauhaus
Jugend-stilen forsvant fort, men det geometriske formspråk som ble utviklet ved Glascow School of Arts vandret videre til Tyskland og Østerrike. Arkitekten Otto Wagner i Wien utviklet stilen i møbler og byggverk av stål og glass tidlig på 1900-tallet.
Også USA var tidlig ute med å utvikle et moderne formspråk i storbyene. De to kjente arkitektene fra Chicago, Henry Sullivan og Frank Lloyd Wright, bygde moderne hus i geometrisk stil i materialer som stål, betong og glass allerede rundt 1900. I Tyskland arbeidet Peter Behrens med industridesign etter samme prinsipper.
I Nederland oppstod gruppen De Stijl, en gruppe som bestod av formgivere, arkitekter og kunstnere. Kunsten hadde gjennom Kubismen utviklet et abstrakt/geometrisk formspråk, som arkitekter og designere nå fant interesse for. Kjente deltakere var Piet Mondrian, Gerrit Thomas Rietveldt, Theo van Doesburg.
I 1919 grunnla Walter Groupius den berømte Bauhaus-skolen i Weimar/Tyskland, en fagsole for arkitektur, formgiving og fri kunst. Skolen forsøkte å forene kunsten og håndverket, og oppfordret til eksperimentering og nytenking. Her dukket de første stålrørsmøblene opp, tegnet av Marcel Breuer.
Sammen med sosiale idéer om billig masseproduksjon av møbler og boliger til den fattige arbeiderklassen, fikk funksjonalismen sin endelige form. Slagordet var: "Form follow function".
Derfor ble all dekor og unødvendig pynt sløyfet. Det som er funksjonelt er også vakkert. Viktige bidragsytere var Ludwig Mies van der Rohe og den franske arkitekten Le Corbusier.
Funksjonalismen ble etter hvert kritisert for å være kald og umenneskelig, men fikk allikevel stor betydning for utviklingen av arkitektur og design de neste tiårene, helt til våre dager.
Endelig fikk kvinnene puste fritt, korsettet forsvant. Kjolene ble rektangulære, brystet flatt. Hvis livet var markert, var det høyt. Mennene gikk i bukse, jakke, skjorte og slips.
Funksjonalismen kom til Norge i 1930 etter Stockholmsutstillingen.
 

Etterligninger av Marcel Breuer´s stoler designet i 1929


 

1930
Art Deco
 

 

 

Art Deco var overklassens svar på funksjonalismen. Rike parisere kunne betale for utsøkt håndverk, dekor og kostbare materialer. Stilen hadde røtter i den elegante Art-Nouveau-stilen, men også i abstrakt kunst, historiske stiler og impulser fra andre kulturer. Dekoren ble mer geometrisk, mens linjene kunne være organiske.
Stilen spredde seg til USA og ble populær i arkitektur, interiør og industridesign. Her ble stilen tilpasset moderne masseproduksjon.

Empire State Building og Chryslerbygningen i New York er bygd i Art-Deco-stil.


Eilin Gray
1940
Organisk modernisme
Streamline

Den organiske linjeføringen fikk stor betydning for design av bruksgjenstander, og fikk navnet Streamline, eller Organic design. Møbler, biler, skip, fly, elektriske produkter, hoteller, kino, reklame eller embalasje ble alle gitt en strømlinjeformet form. Strømlinjeformen symboliserte dynamikk og framtidstro. Kjente designere var Eero Saarinen og Charles Eames.
I Usa var formgiving sterkt rettet mot forbruk og markedsføring. Raymond Loewey var både reklamemann og industridesigner, og bidro til å skape "The American Way of Life." Moderne formgiving skulle ikke bare være funksjonell, men også symbolisere økonomisk og politisk makt.
For første gang siden middelalderen fikk kvinnene lov til å ha en naturlig kropp. Klærne hang naturlig på kroppen. Skjørtelengden krøp oppover leggen. Mennene tok i bruk genseren.

 

Eero Sarinen
1950
Skandinavisk
design

 

 

 

Funksjonalismen hadde fått fotfeste i Skandinavia, men her ble det tradisjonelle treet fortsatt brukt som hovedmateriale i møbeldesign. Bruno Mathson fra Sverige og finnen Alvar Alto lagde funksjonelle og lette møbler i bøyd treverk.  Verdenskjent ble også dansken Arne Jacobsen, Hans Wegner og Kaare Klint. Teak ble tatt i bruk. "Scandinavian design" ble et verdenskjent begrep.
Møbelkjeden IKEA satset på å videreføre noe av den Nordiske designtradisjon i form av billig masseproduksjon.
I Norge er Alf Sture, Tias Eckoff, Willy Johansen kjente navn.
De store motehusene lå i Paris, med designere som Christian Dior og Yves Saint Laurent. De hadde viktige visninger 2 ganger i året. Store, vide skjørt var populært, smale rundt livet, bluse som overdel, lave sko.

 


Etterligning av Alvar Aalto´s stol fra 1935
1960
Ny-funksjonalisme
Gute Form
Bel design
 

 

 

Utover 50 og 60-tallet ble Italia (Milano) det viktigste senteret for ny, moderne og eksperimentell design under betegnelsen Bel design. Italiensk design kjennetegnes med skjønnhet og funksjon, altså en sammenblanding av kunst, design og økonomi. Inspirasjonskilden var den abstrakte kunsten, futurismen. Plast var et nytt og spennende materiale som kunne formes til alt mulig, i livlige farger. Arkitekten Achille Castiglioni designet møbler, lamper og husholdningsartikler for firmaet Alessi. Andre kjente designere var Mario Bellini, Joe Colombo og Ettore Sotsass.
I Tyskland var formgivingen preget av enkelhet, saklighet og funksjon gjennom begrepet "Gute Form". Den kjente Høyskolen i Ulm videreførte Bauhaus-tradisjonene. Den bygde undervisningen på gruppearbeid/samarbeid, tverrfaglig opplæring og "learning by doing". Skolen var sterkt teknologiorientert og utviklet systemmøbler med vekt på ergonomi og masseproduksjon.
Wilhelm Wagenfeldt var tidligere Bauhaus-elev og rektor ved skolen. Sammen med Dieter Rams var de framstående representanter for funksjonalismen.

I Norden var dansken Verner Panton først ute med plast, i opposisjon til den tradisjonelle skandinaviske design.
Klesmoten var fortsatt preget av de store motehusene i Paris. Skjørtene ble smalere og kortere. Miniskjørtet dukker opp rundt 1960.

Kaffekanne designet av Arne Jakobsen. Kaffetrakteren er produsert av Braun siden 1985
1970
Pop design
Ny design
Motdesign
       

På slutten av 60-tallet fikk vi studentopprør. Modernismens strenge krav til fornuft og nytteverdi hadde fått motreaksjoner. Pop-kunst og Pop-musikk var ungdommens opprør mot etablerte normer og verdier.
De umenneskelige drabantbyene på 50 og 60-tallet ble sterkt kritisert. Hippie-bevegelsen protesterte mot forbrukersamfunnet og søkte tilbake til naturen.
Unge designere interesserte seg for "menneskets emosjonelle og sanselige behov: trygghet, avslapping, kommunikasjon, fantasi, seksualitet."
Nye materialer, friske farger ble tatt i bruk.

Popkunst (Pop-Art) var et opprør mot den moderne abstrakte kunsten. Den hentet motiver fra dagliglivet, reklame og tegneserier, og gjorde hverdagsgjenstander om til kunst, noe som flyttet de estetiske normene radikalt. Hovedskikkelser var  Rauschenberg, Lichtenstein og Andy Warhol.

Pop-kulturen ønsket bedre plass for mennesket.

Dette førte til krise for funksjonalismen.
USA og London overtok som trendsettere i moteverden. Mary Quant i London laget egen kolleksjon for ungdom. Jeans og T-skjorte ble tidens moteklær, og feministene kastet behåen.



Norsk utgave av Sacco-stolen, opprinnelig designet i lyse pastellfarger i 1969

1980
Post-modernisme
Memphis

 

 

 

 

 

 

 

Postmodernismen oppstod innen filosofi, litteratur, kunst og arkitektur fra midten av 1970-årene. Den ønsket å stå helt fritt i forhold til bruken av virkemidler. Postmodernistene ønsket større mangfold, og hadde liten framtidstro eller tro på teknologien. De gikk bakover i tid, og hentet idéer og stilelementer overalt, fra antikken, eksotiske kulturer, eller folkekunsten. Derfor brukte postmodernismetene buer, kupler, og søyler, men sammen med moderne former og materialer.
I Italia oppstod Memphisgruppen under Ettore Sottsass. Gruppen eksperimenterte fritt med materialer, og hentet inspirasjon fra det levende og sammensatte storbylivet. Gruppen var positiv til forbruk, reklame og masseproduksjon. De oppdaget at design kunne rettes mot bestemte grupper i markedet. Firmaet Alessi spesialiserte seg på eksperimentell design innen husholdningsartikler.
I Frankrike var Phillip Starck den store stjernen. Han hentet inspirasjon fra forskjellige stiarter, brukte utradisjonelle materialer, og tilpasset produktene moderne masseproduksjon med stor kommersiell suksess. Formspråket var enkelt og funksjonelt, men preget av fransk eleganse.
På slutten av 1970-tallet oppstod Punken, en musikk og ungdomskultur som var imot alt. De kledde seg i ville og provoserende klær, pyntet seg med nagler, kjettinger og sikkerhetsnåler.
Individualismen var sterk. Motehusene la vekt på kreativitet og eksperimentering.

I Norge var det mye furumøbler og bonderomantikk på denne tiden, en form for postmodernisme det også?
 

Eggeglass i Alessi-design.


Philip Starck

1990
Minimalisme
High Tech

High Tech oppstod seint på 1970-tallet med byggverk som Pompidou-senteret i Paris. Idéen var å bruke det tekniske uttrykket ved å la ledninger, heiser, og konstuksjonselementer være synlige fra utsiden av bygget.
Det moderne bysamfunnets teknologi og eksperimentering med nye materialer preger dagens formgiving.  Økologiske problemstillinger som gjenbruk og ressursknapphet vil også ha betydning.

Minimalismen oppstod i USA i begynnelsen av 1960-årene som en kunstretning. Retningen brukte enkle geometriske former satt sammen i enkle rytmer. I dag finner vi den igjen i møbler, interiør og husholdningsartikler.
Vi ser en tendensen til å søke tilbake til det enkle og funksjonelle, kanskje fordi vi lever i en svært urolig og omskiftende tid.
Glatt pop-musikk og discomusikk påvirket klesmoten. Klærne ble minimale, magen vist bar, med fokus på seksualitet.

Funksjonelle kjøkkenredskap i moderne stil.

neste>>

Kilder:
Thomas Hauffe: Design. Cappelen 1995
Carsten hopstock, Stephan Tschudi Madsen: Stil og smak i 6000 år. Elingaard Brevskole 1975
Ole Rønning Johannesen: Stilhistorie. Fabritius 1968
Albert Steen: Stoler i Norge. C Huitfeldt Forlag 1975
Sembach, Leuthauser, Gøssel: Møbeldesign i det 20. århundre. Taschen 1989
Jan Gympel: Arkitekturens historie. Kønemann 2000
Kirsten Holtermann Christophersen: Drakthistorie. Yrkesopplæring 1997
Holger Koefoed: Modernismen i kunsthistoria. Yrkesopplæring 1998
Knut Berg: Norges Kunsthistorie. Gyldendal 1983
http://skolenettet.no/kunstweb/bruksform

Foto:
Gunvor Øverland Bergan, Trinelise Dysthe: Tingenes Århundre 1900-2000. Gyldendal 2003
Forskjellige møbelkataloger
Kjell Dahle