| << tilbake |
Caproniens
siste reis. |
|
Angrepet på Sola Hærens flyvåpen, Bombevingen og Speidervingen, var høsten 1939 stasjonert på Sola med fire Caproni Ca. 310, to Fokker C.V.E, fire Fokker CVD og to Tigermoth. På Sola Sjø lå Marinens flyvåpen med to MF11 og en Heinkel He 115. |
|
|
|
|
|
|
Tidlig om morgenen 9. april 1940 var situasjonen svært spent på Sola. Tyske fly og båter var observert utenfor vestlandskysten, og det ble rapportert om et tysk angrep i Oslofjorden. Kl 0730 fikk bombevingen ordre om å bombe et tysk troppetransportskip i Trysfjorden i Søgne. Like etter fikk Bombevingen ordre om å ta alle fly til Østlandet. Fokkerne kom seg i lufta ledet av løytnant Jaquet, og tre av Caproniene var på vei ut da seks JU 88 plutselig angrep fra sørøst med mitraljøser og bomber. Like etter kom to Me 110 kom.
Den ene Capronien (507) ble truffet og ødelagt. Den andre (503), ført av løytnant Niels Steen, fikk skader, kom seg i lufta på bare én motor. Tyskerne fulgte etter, men Steen kom seg unna ved å gjemme seg i skyene. Til slutt måtte han nødlande på Opstad sør på Jæren, etter ca 3 timer i lufta. Besetningen satte fyr på flyet. De dro så innover til Dirdal og deltok i kampene der. Den tredje Capronien, med kjennetegn 505, kom seg imidlertid av gårde, og fløy sammen med de seks Fokkerne sørover mot Kristiansand. Flyet ble ført av premierløytnant Halvdan Hansen som var sjef for Bombevingen og sjef for Sola Flystasjon. Den siste Capronien, 501, stod igjen på verksted. Junkerne angrep på nytt med mitraljøser og bomber. Så kom 11 Ju 52 med tyske fallskjermsoldater. Norske soldater forsøkte tappert å forsvare flyplassen, men var sjangseløse. Flyplassen ble overgitt etter en times kamper. |
|
Caproni |
 |
|
|
Capronien kom først av flyfølget til Trysfjorden, og fikk sluppet bombene over transportskipet, men bommet. Bombene ble heller ikke detonert. Det var lavt skydekke i området. En bombe ble liggende igjen i bomberommet på Capronien, men ble ikke oppdaget før langt seinere. Fokkerne kom litt seinere, men da var tåka så tykk at de ikke fant skipet. På turen nedover, i nærheten av Egersund, hadde Fokkerne støtt på en enslig JU 52. Junkeren ble angrepet og skutt ned, men dette er ikke bekreftet. Kjevik Bare 20 minutter seinere kom 8 stk Heinkel He-111 inn over byen for å angripe Odderøya festning. På ettermiddagen forlot norsk personell flyplassen, og den ble så overtatt av tyske tropper uten kamper. Steinsfjorden Speidervingen på Kjeller hadde evakuert hit med fem Fokkere og fem Tiger Moth under ledelse av kaptein Ole Reistad. Flyene var gamle og lite egnet til kamp, men de kunne fortsatt gjøre nytte for seg i forsvaret av Norge. Capronien og Fokkerne ankom kl 12.45 for å slutte seg til Speidervingen. Flyene ble så beordret videre til Brumunddal av Ole Reistad fordi de hadde hjul og ikke skiunderstell, og dro avgårde kl 1800 samme kveld. Brumunddal Løytnant Hansen fløy så opp til Telemark med 5-6 mann hvor han landet på Møsvatn. Da han etter to døgn skulle ta av ble Capronien stående fast i snøen, og kom først klar etter mye strev. Fire mann ble igjen for å delta i kamphandlingene rundt Rjukan. Løytnant Hansen fløy videre med en av Fokkerne, gjennomførte flere flyginger og deltok i kamphandlinger inntil han falt i Gudbrandsdalen. Vangsmjøsa Flyet ble trukket på land. Det
var fremdeles flydyktig, men mannskapene fikk ikke start på motoren. I et
forsøk på å skjule det hvitmalte flyet ble det lett tildekket med grankvister
og trær. Mannskapet ble evakuert med andre fly. Også tyskerne prøvde å få liv i motorene, men måtte gi opp. De fikk heller ikke fjernet den fastkilte bomben, og satte 20. april fyr på flyet. Bomben holdt, ble tatt ut, og til slutt droppet i Vangsmjøsa. 3 ganger hadde altså tyskerne forsøkt å få has på den enslige Capronien, uten å lykkes. Til slutt var det betegnede nok motorproblemer som stoppet flyet. Flyet restaureres/gjenoppbygges av Flyhistorisk museum Sola, les mer |
|
|
|
|
Kilder: Arild Kjærås:
Profiler i Norge: Caproni Ca.310 Last ned
Caproni
|
|
