<< tilbake Caproniens siste reis.
 
Angrepet på Sola
Hærens flyvåpen, Bombevingen og Speidervingen, var høsten 1939 stasjonert på Sola med fire Caproni Ca. 310, to Fokker C.V.E, fire Fokker CVD og to Tigermoth.
På Sola Sjø lå Marinens flyvåpen med to MF11 og en Heinkel He 115.
 
 

 

 

 


 
Caproni Ca 310 på Sola
Bilde: FMS


Ju 88


Me 110

Tidlig om morgenen 9. april 1940 var situasjonen svært spent på Sola. Tyske båter var observert utenfor vestlandskysten, og det ble rapportert om et tysk angrep i Oslofjorden.

Kl 0730 fikk Bombevingen ordre om å fly over til Østlandet. Omtrent samtidig fikk de også ordre om å bombe et tysk troppetransportskip i Trysfjorden i Søgne.

Fokkerne kom seg i lufta ledet av løytnant Jaquet, og tre av Caproniene var på vei ut da seks JU 88 og to Messerscmitt 110  plutselig angrep fra vest med mitraljøser og  bomber.

Den ene Capronien (507) ble truffet og ødelagt. Den andre (503), ført av løytnant Niels Steen, fikk skader, kom seg i lufta på bare én motor. Tyskerne fulgte etter, men Steen kom seg unna ved å gjemme seg i skyene. Til slutt måtte han nødlande på Opstad sør på Jæren, etter ca 3 timer i lufta. Besetningen satte fyr på flyet. De dro så innover til Dirdal og deltok i kampene der.

Den tredje Capronien, med kjennetegn 505, kom seg imidlertid av gårde, og fløy sammen med de seks Fokkerne sørover mot Kristiansand. Flyet ble ført av premierløytnant Halvdan Hansen som var sjef for Bombevingen og sjef for Sola Flystasjon. Den siste Capronien, 501, stod igjen på verksted.

 Caproni
 Bilde: FMS

 

 

 

 

 


Caproniens cockpit.
Bilde: FMS

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Bygda Øye ved Vangsmjøsa.
Bilde: Helge Haugen

 

Capronien kom først av flyfølget til Trysfjorden, og fikk sluppet bombene over transportskipet, men bommet. Bombene ble heller ikke detonert. Det var lavt skydekke i området. En bombe ble liggende igjen i bomberommet på Capronien, men ble ikke oppdaget før langt seinere.

Fokkerne kom litt seinere, men da var tåka så tykk at de ikke fant skipet. På turen nedover, i nærheten av Egersund, hadde Fokkerne støtt på en enslig JU 52. Junkeren ble angrepet og skutt ned, men dette er ikke bekreftet.

Kjevik
Flyene ankom Kjevik ca kl 0930 for etterfylling av bensin. Flyplassen var ennå i norske hender. Tyske fly ble observert i nærheten av Kristiansand, så etter en time måtte flyene dra raskt videre. En Fokker fikk ikke etterfylt bensin og måtte nødlande ved Kongsberg.

Bare 20 minutter seinere kom 8 stk Heinkel He-111 inn over byen for å angripe Odderøya festning. På ettermiddagen forlot norsk personell flyplassen, og den ble så overtatt av tyske tropper uten kamper.

Steinsfjorden
Innerst i Steinsfjorden, en sidearm av Tyrifjorden, ligger bygda Åsa. Her lå det i 1940 en flyskole driftet av Widerøe. Fjorden var i begynnelsen av april ennå dekket med sikker is slik at fly kunne lande her.

Speidervingen på Kjeller hadde evakuert hit med fem Fokkere og fem Tiger Moth under ledelse av kaptein Ole Reistad. Flyene var gamle og lite egnet til kamp, men de kunne fortsatt gjøre nytte for seg i forsvaret av Norge.

Capronien og Fokkerne ankom kl 12.45 for å slutte seg til Speidervingen. Flyene ble så beordret videre til Brumunddal av Ole Reistad fordi de hadde hjul og ikke skiunderstell, og dro avgårde kl 1800 samme kveld.

Brumunddal
I Brumunddal var det god is så flyene kunne lande på hjul. Neste dag ville løytnant Hansen dra videre til Solvann i Eggedal der en operasjonsbase skulle opprettes. Men plutselig dukket tre tyske fly opp og angrep Capronien. Løytnant Hansen og ingeniør Hagen besvarte ilden med to mitraljøser, og snart forsvant flyene. Capronien ble bare lettere skadet, skadene ble utbedret og flyet klargjort. En Gloster Gladiator måtte avgi olje til Capronien.

Løytnant Hansen fløy så opp til Telemark med 5-6 mann hvor han landet på Møsvatn. Da han etter to døgn skulle ta av ble Capronien stående fast i snøen, og kom først klar etter mye strev. Fire mann ble igjen for å delta i kamphandlingene rundt Rjukan.

Løytnant Hansen fløy videre med en av Fokkerne, gjennomførte flere flyginger og deltok i kamphandlinger inntil han falt i Gudbrandsdalen.

Vangsmjøsa
Capronien ble stående i Brumunddal fram til 17. april. Flyet ble så fløyet til Vangsmjøsa av løyntnant Reidar Biong. Bombevingen hadde etablert en base i bygda Øye, vest i Vangsmjøsa.  

Flyet ble trukket på land. Det var fremdeles flydyktig, men mannskapene fikk ikke start på motoren. I et forsøk på å skjule det hvitmalte flyet ble det lett tildekket med grankvister og trær. Mannskapet ble evakuert med andre fly.

Etter noen dager dukket noen Heinkel-fly opp og angrep Capronien med bomber og mitraljøser. Capronien ble en del skadet, og ble stående på stranda til krigshandlingene var over.

Også tyskerne prøvde å få liv i motorene, men måtte gi opp. De fikk heller ikke fjernet den fastkilte bomben, og satte 20. april fyr på flyet. Bomben holdt, ble tatt ut, og til slutt droppet i Vangsmjøsa.

3 ganger hadde altså tyskerne forsøkt å få has på den enslige Capronien, uten å lykkes. Til slutt var det betegnede nok motorproblemer som stoppet flyet.

Flyet restaureres/gjenoppbygges av Flyhistorisk museum Sola, les mer

 


Caproni over Jæren (billedmontasje)

 

   


Kilder:

Arild Kjærås:  Profiler i Norge:  Caproni Ca.310  Last ned Caproni
Luftforsvaret: Sola Flystasjon 1934-2002
Finn Arnesen: Våre flygere i kamp
Bjørn Hafsten m.fl:  Flyalarm.
Vera Henriksen:  Luftforsvarets historie
Per Skjørestad: Sola 1930-2000
Jan-Petter Helgesen: Kampen om Sola
Helge Haugen: Vangsmjøsa Lufthavn
Rob J.M. Mulder: Brevduen-Caproni Ca.310, LN-DAK
Rasmus Svihus v/Flyhistorisk Museum Sola
Norsk Luftfartsmuseum Bodø
no.wikipedia.org/wiki/Caproni_Ca.310
flyfabrikken.no/caproni
Nils Mosberg: Den utrolige historien om angrepet på Kjevik 9.april 1940
Odd Arnesen: Norske militærfly 1912-1940
Sverre Mo/Ole Bjørn Sælensminde: Norske militærfly 1912-2013