<<tilbake Fokker CVD  i norsk tjeneste.

 

Tekniske spesifikasjoner:

Rolle Rekognosering, bombing
Besetning 2

Vingespenn

12,5

Lengde

9,4

Høyde

3,3

Nettovekt

2000 kg

Topphastighet

215 km/h

Marsjfart

 

Topphøyde

5900

Motorer

Bristol Jupiter 450 hk stjernemotor

Bevæpning

2 mitraljøser

Våpenlast

4 x 50 kg

Rekkevidde 1000 km

 

 

 




Nederlandsk Fokker i Lelystad.

 

 



  Tegning av Fokker CVD her






Modell i scala 1:72


I 1927 bestilte Hærens Flyvåpen 5 Fokker CVD fra Fokkerfabrikken i Amsterdam. Dette var lette rekognoserings og bombefly, populære i flere land. Samtidig ble det kjøpt lisenser for produksjon av 27 fly ved flyfabrikken på Kjeller. Disse ble bygget mellom 1929 og 1931. En variant med lange vinger, CVE, ble bygget i 15 eksemplarer. På 1930-tallet utgjorde disse flyene grunnstammen i Hærens flyvåpen.


Modell av Fokker CVD med Jupitermotor, scala 1:40

Flyene var utstyrt med 2 maskingevær, kunne bære opp til 200 kg bomber. Motoren var av typen Bristol Jupiter, luftavkjølt stjernemotor med på 450 hk, 9 sylindre, toppfart var 350 km/h. Fra 1934 ble noen av flyene utstyrt med en den norskproduserte Armstrong Siddeley Panter-motoren, en stjernemotor med 14 sylindre og 570 hk. Disse motorene var lisensprodusert ved Marinens Minevesen i Horten, og var kjent for meget høy kvalitet. Marinens MF 11- fly brukte disse motorene. Flyene ble også modifisert med nytt hjuloppheng (ballongdekk), bakhjul, skiunderstell og blindflygingsinstrumenter.

I 1934 ble 3 Fokkere benyttet til en jubileumsflygingen for Trygve Gran. Turen gikk via København, Berlin, Paris, London og Aberdeen, og til slutt over Nordsjøen til med landing på Reve på Jæren.

Under åpningen av Sola flyplass 29. Mai 1937 deltok  4 Fokkere og 1 Tiger Moth. Flyene var ledet av kaptein Ole Reistad.

På grunn av den spente situasjonen i Europa ble det høsten 1939 etablert nøytralitetsvakt rundt i landet. 4 Fokkere CVD fra bombevingen ble stasjonert på Sola sammen med 2 Fokkere  fra speidervingen.  De 4 nye Caproniene ble også sendt hit, og 2 Tiger Moth.

Sammen med Marinens flyvåpen gjennomførte flyene daglige patruljeringer fra Jærens rev til Slåtterøy fyr vest for Stord.

Ved krigsutbruddet april 9. 1940 disponerte hæren ca 40 Fokkere. Disse var spredt rundt i hele landet. Til sammen disponerte det norske forsvaret 74 fly.

Bombevingen Kjeller/Sola: 7 CVD (2 på Sola)
Speidevingen Kjeller/Sola: 9 CVE (4 på Sola)
Flygeskolen Øyeren: 9 CVD
Trøndelag flyavdeling Værnes: 9 CVE
Hålogaland Flyavdeling, Seida: 3 CVD
Hålogaland Flyavdeling, Banak: 3 CVD

På Sola var situasjonen svært spent tidlig om morgenen 9. April.  Kl 0500 fikk flymannskapene ordre om å klargjøre flyene. En MF 11 fra Marinens flyvåpen hadde oppdaget 2 tyske skip ankret opp i Solabukta. Nestkommanderende for bombevingen, løytnant Christian Jean Hansen, ble sendt opp  med en Fokker for å finne ut hva som foregikk. Han var bevæpnet med fire 50-kilos bomber og gjorde seg klar til å angripe. Han skjønte at dette var krig. Men så fikk han ordre fra Bergen: "Bomb ikke" Nokså frustrert måtte han bare snu.

Kl 0755 fikk Hansen en ny ordre om å overføre alle flyene til Kjeller. På veien skulle de bombe et tysk troppetransportskip i Trysfjorden ved Kristiansand. Fokkerne tok av først, men mens Caproniene trillet ut angrep plutselig åtte tyske JU 88 og to Messerscmitt Me 110. Bare en av Caproniene klarte å komme seg avgårde, og sammen med Fokkerne fløy de mot Kristiansand.

På Kjevik fikk flyene etterfylt bensin. Men tyskerne var på vei. Flyene måtte skynde seg videre og fløy mot Tyrifjorden. En av Fokkerne hadde ikke fått fylt opp tanken og måtte nødlande ved Kongsberg.

Ferden gikk videre til Brumunddal, og så videre til Vangsmjøsa i Valdres der hæren hadde etablert en midlertidig flyplass på isen. Det var harde kamper i Valdres, men de norske styrkene måtte etter hvert overgi seg. Fokkerne deltok ikke i direkte kampsituasjoner, men ble benyttet til rekognosering og kurerflyging.

Mange av flyene var etter hvert ødelagt eller hensatt pga drivstoffmangel og mangel på reservedeler. De resterende flyene fulgte de norske styrkene nordover. Fly med hjul ble sendt  Åndalsnes, fly med ski sendt til Nord-Trøndelag. Herfra ble de fløyet til Bardufoss. De flyene som ikke lenger var brukbare ble demonter og gjemt bort. 15 fly var fremdeles i brukbar stand, og ble  benyttet til ulike bombeoppdrag og rekognosering i de harde kampene rundt Narvik. Flyene var med på å senke de 10 JU 52 som hadde landet på isen på Hartvikvannet.

Ved kapitulasjonen var det kun 2 fly igjen, disse havnet i Finnland. 10 fly var tidligere blitt evakuert til Sverige og gjorde tjeneste der. Flyene ble tatt ut av tjeneste  i 1949.

Et av disse flyene, med registreringsnr 349, ble gitt tilbake til Norge. Flyet var bygget på Kjeller i 1931. I 1982 ble flyet restaurert av John Amundsen på Kjevik. Det står nå utstilt på flyhistorisk museum i Bodø.