Wessels Flyveselskap i Oslo så muligheter på Sola, og etablerte en flyskole med 3 fly i 1937. Selskapet ønsket også å få i gang ruteflyginger, men lyktes ikke med dette.

Sommeren 1937 startet Allied Airways prøveflyginger fra Scotland, men ruten gikk dårlig og ble nedlagt samme høst.

Sommeren 1939 prøvde British Airways å få i gang en rute mellom London og Stavanger. Men uroen ute i Europa stoppet dette.

9.april 1940 erobret tyske fallskjermtropper flypassen. Sola hadde stor strategisk betydning for tyskerne, og aktiviteten var stor under hele krigen. Tyskerne utvidet og forlenget rulle-banene, bygget flere store hangarer og hadde opp mot 100 fly  stasjonert. En ekstra flyplass ble bygget på Forus.

Flyplassen ble flere ganger angrepet av britiske styrker med store ødeleggelser som følge.

Etter krigen var planene store for ruteflyginger i inn- og utland, men det skulle ta lang tid før faste flyginger kom i gang. Da SAS ble opprettet i 1946 så mange for seg at Sola skulle bli et skandinavisk trafikk-knutepunkt, men Bromma og København tok den trafikken. I 1949 ble sjøflyrutene med Junkers 52 nedlagt.

Skibsreder Ludvig G. Braathen så muligheter på Sola, og startet flyruter til det fjerne østen i 1948 med 4 DC-4 Skymaster og en Douglas DC3. Sola ble Braathen SAFEs hovedbase, og allerede i 1950 var over 50 personer ansatt her.

I 1952 kjøpte selskapet de Havilland Heron og fikk konsesjon på flyginger mellom Stavanger- Oslo, og Oslo-Trondheim, i skarp konkurranse med SAS. I 1958 fikk selskapet de første Fokker Friendship, og moderne luftfart tok etter hvert form.

SAS etablerte en rute til København i 1952 med DC3, men først i 1972 kom atlanterhavs-flygingene i gang.

Fra åpningen av Sola Flyplass

Innenlandsflyet Heron malt i Braathen sine farger.