<<tilbake
 

Sola sjø


 


11. juni 1935 startet Det Norske Luftfartsselskap (DNL) en daglig kystrute fra Oslo til Bergen via Stavanger. En provisorisk sjøflyhavn på Klasaskjæret ved Engøy i Stavanger ble opprettet. Flyruten var Oslo, Moss, Arendal, Kristiansand, Stavanger, Haugesund, Bergen.

I 1937 var den nye flyplassen på Sola ferdig. Like nord for flyplassen, i Sømmevågen, ble det bygget ei sjøflyhavn. Flyvirksomheten i Stavanger ble nå flyttet hit.


Modell av sjøflyhavna: "Stavanger flyvehavn".

Fra brygga ble det lagt ut to flytebrygger slik at to sjøfly kunne ankomme samtidig. DNL satte opp en terminalbygning for å betjene passasjerene. Selskapet hadde 3 stk Junkers Ju-52 (Najaden, Falken og Hauken) med plass til 17 passasjerer og en besetning på 3, populært kalt "Tante Ju"
Flyene startet fra Gressholmen i Oslo kl 08.30 og ankom Sola 11.25. Her byttet passasjerene fly, og ankom Sandviken i Bergen kl 12.55. Retur samme dag. I 1938 ble det registrert 1499 passasjerer på "Stavanger Flyvehavn". Fra Bergen gikk det en flyrute nordover til Tromsø tre ganger i uken.
LN-DAH "Falken" ble under krigen overtatt av tyskerne, men ble tilbakelevert og fløy for DNL fram til 1956. Det ble så solgt til Ecuador, og etter noen år i USA kom det i 1984 til Tyskland, hvor det fremdeles flyr.
Utbyggingen av sjøflyhavna fortsatte. I forbindelse med byggingen av flyplassen ble det bygget en vei fra flyplassen til sjøflyhavna. Denne ble utvidet og bygget om til en taksebane.
En ny brygge ble bygget litt lenger nord for den gamle brygga. I mellom bryggene kom en opphalingsslipp for sjøflyene. Om vinteren ble sjøflyene trukket på land, og ble så trukket på tralle til det nye verkstedbygget inne på flyplassen, for overhaling. Terminalbygget ble flyttet til den nye brygga lenger nord, med fasaden vendt mot sjøen, slik den står i dag.
Ruten med ”Tante Ju” gikk godt. Oslo og Bergen hadde ennå ikke fått landingsbaner på land, så ruter med sjøfly fortsatte fram til 1940.

Nøytralitetsvakt
Høsten 1939 etablerte Marinens flyavdeling en base i sjøflyhavna med 2 stk MF 11 sjøfly. Den spente situasjon i Europa hadde ført til opprettelse av en norsk nøytralitetsvakt for overvåking av kysten. Også en nylig innkjøpt Heinkel He 115 ble stasjonert på Sola. På land etablerte Hærens flyavdeling en stasjon med sine fly: 4 Caproni Ca.310,  6 Fokker CV og 2 Tiger Moth.


Modell i skala 1:72 med MF 11, JU 52, He 115. I bakgrunnen står en Fokker CV og en Caproni.

Krig
Marinens flyvåpen i sjøflyhavna kunne lite gjøre under det tyske angrepet 9. april 1940. En MF 11 kom seg unna og fløy til Hardanger, mens Heinkelen ble liggende igjen, overtatt av tyskerne.
Kl 09.30 landet tolv Heinkel He 59 i Sømmevågen uten å møte motstand. Etter hvert ble vågen fylt opp av tyske sjøfly, men det manglet fortøyningsbøyer. Mange fly ble liggende på grunt vann ved fjære sjø og fikk skader. 17. april ble sjøflyhavna bombet av den engelske krysseren Suffolk. Terminalbygget og flere fly ble skadet.
Under krigen var aktiviteten stor med mange forskjellige typer tyske sjøfly i Sømmevågen. Utbyggingen av sjøflyhavna fortsatte. Tyskerne bygget den store hangaren for vedlikehold av sjøflyene, og flere mindre hangarer og bygg, som Torpedoverkstedet. I dag er huset pusset opp som en del av museumsvirksomheten på Sola. Hangaren er blitt skole og museum.
Området mellom bryggene ble bygget om til en stor opphalingsslipp og oppstillingsplass. Nord for havneanlegget ble det bygget en flere hundre meter lang betongslipp.

Etterkrigstid
Etter krigen ble hangaren brukt til vedlikehold av Catalina-flyene. 333-skvadronen var stasjonert her fram til 1961 med fire Catalina sjøfly og seks amfibiefly.
JU 52 fortsatte ruteflygingen, men fikk påsatt hjul og ble flyttet inn på flypassen.
DNL startet "Den flygende hurtigruta"  fra Sola sjø til Tromsø med Short Sandringham i 1947-52.
Etter hvert avtok aktiviteten til fordel for flyplassen på land.
Sjøflyhavna ble brukt av små sjøfly til transport-oppdrag. I dag er aktiviteten liten. Sola flyklubb bruker av og til sjøflyhavna.


Terminalbygget slik det står i dag.

De aller første ruteflyginger.
F
orsøk med ruteflyginger fra Stavanger hadde startet allerede i 1920. Det Norske Luftfartsrederi åpnet en postrute mellom Stavanger og Bergen fra en enkel brygge i Møllebukta i Hafrsfjord.
3 stk Friedrichshaven FF.49C og 3 stk Supermarine Channel flybåter ble benyttet. Flyene hadde plass til post og 2 passasjerer. Flygingene startet 16. august og varte til 15. oktober med daglige avganger. Flytiden kunne variere fra 45 min til 3 timer og 40 min. Men lønnsomheten var liten og ruten ble nedlagt etter bare en sesong. Tiden var ennå ikke moden for ruteflyging her i landet.
I 1934 prøvde Viggo Widerø en sjøflyrute mellom Oslo, Kristiansand, Stavanger, Haugesund. Sjøflyhavna i Møllebukta ble igjen tatt i bruk. Flygingen ble utført med en 4-seters Waco Cabin med daglige avganger. Men ruta ble snart nedlagt.


Fra Møllebukta. Bilde: FMS


Kartskisse over sjøflyhavna. Området mellom den gamle veien og taksebanen ble fylt igjen under krigen.

 


Hangaren rommer i dag Sola vgs/flyfag-linje og Flymuseet.

 


Torpedoverkstedet

 


Opphalingsslipp

 


Befalsmesse