Tekniske spesifikasjoner:

Fra Flysamlingen på Gardermoen.

Modell av Corbett.

Vinteren 1940 ønsket Marinens flyvåpen nye moderne helmetallfly som erstatning for de gamle MF 11. Valget falt på det amerikanske sjøflyet Northrop N-3PB. 24 fly ble bestilt 12. Mars 1940. Flyene var beregnet for rekognosering og forsvar av norskekysten.

Bare en måned seinere ble Norge okkupert. Marinens flyvåpen flyktet til London for å fortsette kampen mot okkupasjonsmakten. En flyskole (Little Norway) ble opprettet i Canada for utdannelse av norsk flypersonell, og de 6 første flyene ble derfor levert til Toronto.

England hadde opprettet hadde en base i Reykjavik på Island, og ønsket sjøfly hit. I den sammenheng ble den første norske flyavdeling, 330 (N) skvadron, etablert på Island 25 april 1941, underlagt RAF. Sjef var kaptein Hans Andreas Bugge.  Skvadronen ble satt opp med de 21 Northrop-flyene. Tre fly var gått tapt i Canada.

Tre baser ble opprett: A-flight på Corbett Camp ved Reykjavik med 6 fly. B-flight i Akureyri nord på øya med 3 fly. C-flight i Budareyri helt øst med 3 fly. De resterende fly stod i reserve.

Corbett camp var ei sjøflyhavn 3 km sør for Reykjavik. 28 Nissen-hytter ble satt opp. Dette var enkle brakker bygget av et halvrundt stålskjelett dekket med bølgeblikkplater. De var kalde og trekkfulle. 6 splintbunkere ble sprengt ut til flyene. Til sammen var det 200 mann på basen.

Basen i Akureyri bestod av 50 mann, ble kalt Camp Valhall, opprettet 20 juli. Budareyri ble opprettet 14 sept med 50 mann, kalt Norse Camp.

Oppdragene på Island var å eskortere konvoier og patruljere etter fiendtlige ubåter og fly. Store mengder krigsmateriell ble fraktet fra USA til Murmansk, og behovet for beskyttelse var stort.

1041 operative tokt ble gjennomført hvorav 246 antiubåtpatruljer, 379 konvoieskorter, 250 rekognoseringer, 18 ambulanse. 15 ubåter ble oppdaget, 9 angrepet, 7 skadet. 8 fly ble oppdaget og angrepet, 1 ble skutt ned.

Men tapene for skvadronen var stor. 9 fly havarerte, 2 forsvant på havet, 21 mann omkom. Ingen fly ble tapt i kampsituasjoner, men de operative forholden var svært krevende. Tjenesten var tøff for de norske flygerne. Flyene hadde en flytid på bare 6 timer, og var egentlig ikke bygget for de krevende forholdene over store havområder. Forholdene på basene var primitive, alt vedlikehold måtte utføres utendørs gjennom vinteren.

For å øke rekkevidden ble A-flighten 14. mai 1942 utvidet med større sjøfly, 6 stk Catalina IIIA med flytid på 20 timer. Bemanningen på basen ble økt til 386. Men vedlikeholdet av flyene var vanskelig, mangel på reservedeler var stort. Flyene ble stående på bakken, bare et fly var operativt. I desember 1942 ble 330-skvadronen flyttet til Oban sjøflystasjon i Scotland, og alle flyene skiftet ut med 10 stk Short Sunderland-fly.

I løpet av vinteren ble alle basene lagt ned og Northrop-flyene ble fløyet til Reykjavik og hugget opp. De var stort sett nedslitt. 2 fly fulgte med til Scotland. Etter krigen ble disse fløyet til Sola og Kjevik, men også her ble disse hugget.

Men et fly er bevart. 21. April fløy W.W. Bulukin og Leif Rustad fra Budareiry til Reykjavik. Underveis kom de ut for kraftig snøvær og måtte nødlande på elva Thjora. Flyet ble ødelagt og sank i elva, flygerne greidde seg. I 1979 ble flyet funnet og frakter til Northropfabrikken i California for fullstendig restaurering. Etter et år med hardt arbeid ble det fraktet til Gardermoen hvor det nå står i utstilling.

Simulering i FSX fra Island