<<tilbake

  Tryggve Gran fra Bergen gjennomførte den første flyging over Nordsjøen sommeren 1914. Flygingen var både dristig og krevende, og regnes som en stor bragd. Gran ble etterpå hyllet som en folkehelt.
 
Louis Bleriot (1872-1936) var en fransk ingeniør og oppfinner. Han gjorde flere mislykkede forsøk med forskjellige fly-konstruksjoner. I 1909 konstruerte han sitt ellevte fly, det fikk navnet Bleriot XI, og ble en stor suksess. Flyet var utstyrt med en 3-sylindret Anzani-motor fra den italienske motorsyk-kelfabrikanten Alessandro Anzani. Motoren hadde 24 HP og toppfart 60 km/h. Med dette flyet krysset Bleriot  den engelske kanal som førstemann.
Etter dette startet han flyproduksjon og flyskole i Paris.
Tryggve Grans fly var av typen Bleriot XI-2, bygget av Bleriot Aeronautique i Paris. Det hadde 2 seter, men Gran fjernet bakre sete for å få plass til ekstra bensintank og flyteputer.
Flyet var utstyrt med en 7-sylindret Gnome rotasjonsmotor på 80 hp. Motoren hadde ingen "throttle", det var bare av eller .
Omregnet i dagens valuta kostet flyet ca 5 millioner kroner.

 

Flyet er restaurert, og henger nå i taket på Teknisk museum i Oslo.

 

 


Gran foran sin Bleriot ved Bleriots flyskole på Buc-flyplassen utenfor Paris, 1. mai 1914.
 

 

 


Cruden Bay.
Bilde:Torolf Reve

 

 


Dagmerket på Revtangen.
Bilde: Wikipedia.

 

 


Landingsområdet på Malaneset ved Orrevatnet

 


Blerioten på Malaneset.


Minnestein på Malaneset.

 

 

 

 

 

Hør Gran selv fortelle om turen i et radioopptak her.

Utdrag fra boka "Slik var det" fra 1945.
Gjengitt med tillatelse fra Gyldendal Norsk Forlag.
Les

 

 

 

 

 

 

 

Tryggve Gran var født i Bergen i 1988. I ungdommen hadde han stor interesse for friluftsliv og var en dyktig skiløper, noe som førte til at han i 1911 ble invitert med på Robert F. Scotts sydpolekspedisjon som skilærer.

På reisen hjem fra ekspedisjonen traff Gran skuespilleren og flygeren Robert Lorrain. Han var den første som fløy over Irskesjøen. Gran fikk interesse for flyging, og fikk idèen om bli den første til å fly over Nordsjøen.

Høsten 1913 dro han til England og Frankrike for å lære seg å fly. 17. mai 1914 deltok han i en flyoppvisning over Paris hvor han som første nordmann utførte looping og ryggflyging.

For 1200 pund kjøpte han så en Bleriot XI-2 med en 7-sylindret Gnome stjernemotor på 80 hk, marsjfart 120 km/h. Flyet ble døpt ”Ca Flotte” (som betyr: den flyter) av frøken Grete Sømme. Av henne fikk Gran en teddybjørn som var med som maskot på hele turen.

17. juli ble flyet fraktet med båt, tog og bil til en golfbane ved Cruden Bay nord for Aberdeen i Scotland. Her ble det satt sammen og klargjort. Putene var sydd av fallskjermduk og skulle i teorien kunne holde flyet flytende i flere timer. Bakre sete var fjernet.

Starten ble forsinket flere ganger på grunn av dårlig vær. Den engelske marinen var negative til flygingen, og tilbød seg å kjøpe flyet. Men Gran var fast bestemt på å gjennomføre turen, og den 30. juli 1914 var han klar. Han brukte golfbanen som startbane.

Utstyret var enkelt: Lærfrakk og flygerlue, blå bukser, hvite tennisko, notisblokk festet på høyre lår, et aneroid-barometer rundt halsen, kart over Nordsjøen og et 6 tommers spritkompass, et lite reservekompass, litt vann, 2 signallys, ei klokke, et Kodak kamera og en kikkert. I lommene hadde han litt sjokolade og kjeks, og en flaske kaffe med konjakk.
I en vanntett pose rundt halsen hadde han med et brev og avisa Daily Mail fra Lord Northcliff. Dette skulle han overbringe dronning Maud.

På flysnuten hadde han plassert en liten rød djevelfigur. Det var bedre å ha djevelen foran seg enn etter seg, mente han. På tanken i bak-setet satt teddybjørnen.

6 mann holdt flyet mens motoren ble startet. Etter ca et minutt nådde motoren et turtall på 1175 omdreininger, og mennene slapp taket på signal fra Gran. Flyet føk av gårde. Startbanen var for kort, så Gran føk utfor et stup. Men farten var stor nok til at han fikk løft på vingene, og flyet seilte elegant av gårde.

Etter et kvarter ble han møtt av tett tåke. Han holdt på å fly inn i mastene på en fiskebåt, og besluttet å snu. Han landet tilbake på stranda i Cruden Bay, og fikk heldigvis hjelp av en gutt til å stanse flyet.

Været bedret seg, og han gjorde et nytt forsøk kl 1300. Gran hadde hastverk, og tok sjansen på at dette skulle gå bra. Etter ca 200 m var farten 100 km/t og han kunne ta av.

Han hadde inngått avtaler med den norske, tyske og engelske marinen om værmeldinger fra Nordsjøen, men den politiske situasjon var i høyspenn og en verdenskrig like om hjørnet. Så han fikk ingen meldinger. Og luftrommet skulle stenges for sivil luftfart kl 1800. Men fra Rundemanen Radio i Bergen fikk han gode værmeldinger.

Han fløy først nordover langs kysten til Peterhead, så rett ut over havet med retning 75º mot Orrevatnet på Jæren.

Etter en time i lufta møtte han tette tåkebanker. Han klatret opp til 5000 fot, men kom ikke over. Han måtte ned under skydekket, til 100 fot (30 m)

Han hadde erfaring med skipsnavigering, og hadde lært seg å lese bølgene for å beregne vindstyrke og vindretning. Under en sjøreise året før fra Newcastle til Bergen studerte han hav og vindretninger nøye, og fikk lese skipets loggbøker flere år tilbake.
Barometeret angav høyden, men det viktigste instrumentet var kompasset. Han må hele tiden justere retningen i forhold til vinden. Han møtte tåke, sterk vind og regnbyger.

Omtrent halvveis kjente han bensinlukt og fikk motorstopp, og klarte bare så vidt å få motoren i gang ved å snu flyet mot vinden mens han koplet om bensintankene. Flyet strøk over bølgetoppene.

For det meste fløy han i 1500 fots høyde, men var også oppe i over 5000 fots høyde. På grunn av vinden var flyet vanskelig å styre. Flyet ble kastet hit og dit, noe som førte til at han ble sjøsyk. Han begynte å bli kald og sliten, og greide ikke lenger å føre notater fra turen. Han mistet notatboka bak setet og skrev de siste notatene på treverket.

Etter ca 4 timer ble været bra, og han så til slutt land. Han noterte: ”Hurra-Hurra- tror jeg ser fjelde- lyst til at loope. Går ned til sjøen.”

Han siktet inn mot dagmerket på Revtangen. Landingssted var ikke utsett på forhånd, så han var forberedt på å lande i sjøen og svømme det siste stykket. Men ved det neddemte Orrevatnet så han en sandslette, Malaneset, og landet uten problemer kl 1710 på garden Reve.

2 badende gutter ble vettskremt da de så flyet komme inn over hustakene på gården, de trodde det var "Den Vonde sjøl". Skrekk-slagne sprang de for å hente faren, Laurits Reve, men han hadde hørt om Gran og ønsket ham velkommen. Gran fikk låne en telefon og sendte telegram til sin mor, Kong Haakon, Daily Mail i London og medhjelperne i Cruden Bay. Det sies at hans mor besvimte.

Nyheten spredde seg, og i Stavanger ble han hyllet av 10 000 mennesker.

Turen hadde tatt 4 timer og 10 minutt. Han hadde bensin for 6,5 timers flyging. Strekningen var 550 km. Dette var inntil da den lengste flyging over åpent hav, og ble sett på som en stor bragd. Mange undres på hvordan han i det hele tatt klarte finne fram.

Dessverre for Gran druknet snart nyheten om Nordsjøflyingen hans i avisenes meldinger om en kommende verdenskrig.

 

Kilder:
Wikipedia
Jærbladet
Flyhistorisk Museum Sola
Norsk Biografisk leksikon
Anne Hege Simonsen: Tryggve Gran. Is, luft og krig.
Torhild Øien: Artikkel i "Levende Historie".
Bleriot: Warbirds of Norway, v/Karl Erik Hagen
 

 

 

 


Kart

 


Grans logg

 

 

Etter Nordsjøflygingen ble Gran ansatt i Hærens Flyvevåpen for å fly rekognosering. Men han ville fly der det skjedde noe, og dro til England. Her fikk han fly BE2. Høsten 1917 fløy han Sopwith Camel ved krigsfronten, og skjøt blant annet ned Hermann Gøring. Til slutt ble han lettere skadet. Etter rekonvalesent ble han sendt til Arkangelsk for å sloss mot den Røde arme inntil krigen tok slutt.
 


BE2


Sopwith Camel

Resten av livet arbeidet han som forfatter og foredragsholder. Men han mistet hele sin heltestatus da han i 1940 valgte feil side, og seinere ble dømt for landssvik.

 

 


En nøyaktig kopi av Grans Bleriot XI  er bygget av et spesialverksted i Wien.
Se: www.warbirds.no

 

 


Flyhistorisk museum Sola bygger en cockpit for simulatorflyging.

 

 

 

 

 

 

Bildene viser Mikael Carlson i sin Bleriot under besøket på Sola i 2007.

 


Thulin A/Bleriot XI

En svensk Bleriot XI har flere ganger besøkt flystevner på Sola. Flyet er fra 1914, utsyrt med en 7-sylindret Gnome-Omega motor, restaurert av Mikael Carlson. Han fant flyet i deler på en låve i Värmland på slutten av 1980-tallet. Flytypen ble i flere år lisensprodusert i Sverige under betegnelse Thulin A av Aktiebolaget Enoch Thulin Aeroplanfabrikk i Landskrona.
Motoren yter 50 hk som gir en marsjfart på 75 km/h. Den bruker 6 liter olje og 20 liter bensin i timen.