<<tilbake   neste>>

Norsk møbelhistorie
1750-1800

 

 

 


Stol fra Stavanger med engelsk forbilder

 

 

1750 Klassisisme
Louis Seiz. Gustaviansk. Adam style.

Klassisismen oppstod ved utgravningene av Pompei i 1748. Antikkens stil ble gjenoppdaget og brukt som praktstil for franske konger, men ble etter hvert også populær i borgerlige og folkelige miljøer, med en saklig og enkel stil.
Ornamentikken var hentet fra antikken: søyler, akantusløv, urner, girlandere. Møblene ble malt.
Perioden fikk ulik utforming i forskjellige land. Den franske kongen Louis XVI ga navn til den franske klassisismen.
Noen av hovedtrekkene i rokokkoen ble beholdt, med sirkler og ovaler. Men møblene fikk rette bein som antikke søyler med kanelyrer, urneformet åpen rygg. De kunne bli dekorert med enkle meander-border. 
I England skapte dyktige møbelsnekkere som George Adam
, George Heppelwite og Thomas Sheraton smekre møbler av ypperste klasse. De produseres fortsatt. I Sverige ble stilen kalt Gustaviansk etter kong Gustav III.
Til trekking ble det brukt tekstiler, silkestoffer i striper.
Folkekunsten blomstret på 1700-tallet. Bondestuene ble utstyrt med lettere møbler og annet husgeråd. Fattige bønder og husmenn produserte for å skaffe ekstrainntekter.


Spisestue i Gustaviansk stil.

 


Stol fra Hallingdal


Nyprodusert stol i empirestil

1800 Empire
Regency, Embedsmannstil

Empiren oppstod i Frankrike, under keiser Napolen. Han var svært begeistret for antikken.
Den klassiske stilen ble forenklet og fikk et mer geometrisk preg. Flater og rette linjer preget stilen, dekoren ble redusert. Former og ornamenter ble lånt fra Pompei og Egypt. 
Møbler og interiør var enkle og velproporsjonerte i mørke tresorter (mahogny). I Norge ble bjørk mest brukt. Stolryggen var satt sammen av spiler på kryss og tvers, eller en ryggplate med intarsia. Beina var rette, som søyler, men kunne også ha en svak utsving mot gulvet.
Fra Danmark kom skapsofaen. Den var dekorert med finèr med intarsia (finér-innlegg), ingen utskjæringer.
Den klassiske empiresofaen oppstår på denne tiden. Den har vanger som er bøyd utover, inspirert av chaiselongue.
Til trekking ble det brukt stoffer i ull og bomull, og hestehår. Seteputen var fylt med krøllhår.
Den gamle overflatbehandlingen med olje og bivoks ble erstattet med blank skjell-lakk.



Klassiske møbler i bjørk, inspirert av empiren.

 


"Ledaalstol" fra
Stavanger

1840 Biedermeier
Sen-empire, Karl Johan, Viktoriansk

Biedermeierstilen oppstod Tyskland. Den strenge empiren ble myket opp, og fikk et mer organisk preg.
Møblene ble avrundet, lette og elegante, plassert uregelmessig i rommet. Utskjæringer med akantusmotiv dukket opp igjen. Og greske pynteborder som meander og løpende hund.
Stolene fikk dreidde forbein. I ryggen stod et dekorert tverrbrett.
Gyngestolen, sybordet, gulv- og veggklokker dukket opp. Et voksende borgerskap i de voksende byene søkte kos og behag i stuene sine. Bordet var rundt med søylefot.
Sen-empiren betegnes som en smakfull interiørkultur. Overstoppede polstermøbler trukket med storblomstret damask dukket opp. Springfjæren kom ca 1850.
Meredienne-sofaen er en blanding av stol og sofa.


Sofa fra 1850 trukket ned hestehår.

 


Stilblanding: Rokokko, Barokk, Empire.
 


Tysk veggur

1860 Historisme
Nygotik, Nyrokokko, Nyrenessanse, Nybarokk, Nyklassisime, Ny Louis seize, Eksotisme, Klunkestil

Økende industrialisering og nye oppfinnelser fremkalte helt nye gjentander i hjemmene. Det ble billig å masseprodusere møbler og andre produkter. Igjen dukker antikken opp, men også gotikk, renessanse, rokokko og barokk. Alt kopieres og blandes til en etter hvert rotet og uklar stil.
Perioden kalles med en samlebetegnelse for Historismen.
Nyrokokkoen var populær for møbler. Tunge, mørke materialer og plysj ble brukt i store overstoppede møbler med polstring og springfjærer,  pyntet med dusker og frynser, kalt plysj-stil eller Klunkestil.
Et nytt fagområde oppstod: salmakeren. På en ramme av treverk ble det festet salgjord (brede bånd) hvor stålfjærene ble festet, fyllmaterialet var treull eller stampelo.

Nye møbler oppstog: rundsofa, panelsofa, ottoman, røkebord, etagere, ballongstol, pidestall, piano/flygel.


Klunkestil

 


Husflidens modell
 


Møblene var trukket med skinn. Her er brukt tekstiler.

 

1880 Drakestil
Sveitserstil, Nasjonalromantikk

I Norge ble mange hus bygd i "Sveitserstil" i  perioden mellom 1850 og 1920. Denne stilen har opprinnelse i Tyskland/Sveits, men fikk en norsk utforming der den ble blandet med gamle byggetradisjoner og treskjærerkunst. De norske stavkirkene ble forbilder for hotellbygg.
Landet søkte identitet i fortida, i Vikingtid og i treskjærerkunst.
Møbler og interiør ble dekorert i denne stilen. Et viktig sentrum var Vestlandsbygdene Voss og Hardanger. Norsk Husflidforening utarbeidet tegninger/mønsterark.


Interiør fra hotell på Voss

 


Jugendstil med utskjæringer.


Design: Gabriel Kielland

1890 Art Nouveau, Jugend
Sezession, Dekorative Style, Stilo Liberty

Arts and Craft-perioden i England rundt 1860 avviste historismen, og ville gjenskape kvaliteten i håndverket. Et viktig idè var at møbler skulle ta utgangspunkt i menneskelige behov, og tilpasses mennesket, idèer som skulle leve videre helt inn i moderne tid.
Ved århundreskiftet oppstod den organiske Art Nouveau-stilen i  Belgia og Frankrike. Den var basert på stiliserte planter og dyr, og ble tilpasset arkitektur, møbler og interiør.
Den tyske varianten, Jugend, fikk mest innflytelse i Norge. Møblene hadde ofte utskjæringer, i stilisert planterornamentikk.


Møbler produsert i Sandnes

neste>>