kunsthistorie

Egypt 3100 f.Kr. - 30 f.Kr.	I det frodige landet langs Nilen oppstod de første kulturer. Flere byer ble anlagt, men det er gravsteder og tempelanlegg som er best bevart. Best kjent er pyramidene, enorme kongegraver bygget i stein. Andre kongegraver og tempelanleggene hadde vegger av stein, men for å åpne rommene ble søyler tatt i bruk. Først som firkantede søyler (pilarer), seinere kom runde og dekorerte søyler. Byggematerialet var granitt.
Mesopotamia 3000-200 f.Kr	Mellom elvene Eufrat og Tigris oppstod det flere rike kulturer over lengre perioder. Mest kjent er byen Babylon. Byggematerialene var tegl framstilt av leire, lite er derfor bevart av disse byene. Et pyramidelignende tempel kalt Ziggurat er ikke bevart, men kjent via beskrivelser ("Babels tårn" eller "hengende haver i Babylon") Byene hadde beskyttende murer med port og tårn, en byggeskikk romerne seinere overtok, som igjen ble videreført til middelalderen.
Kretisk-Mykensk Ca 3000 f.Kr-1400 f.Kr.	Rundt Egeerhavet oppstod en rik kultur med Kreta som sentrum, den Minoisk kultur. Den varte ikke så lenge, men et stort palass er funnet og gravd fram (Knossos) med 1300 rom, vannforsyning, bad og toalett, og kloakksystemer. Dette regnes som den første sivilisasjon i Europa. Palasset hadde noen få søyler, og brukte saltak. Man tenker seg at disse arkitekturelementene ble tatt opp av grekerne. På den greske halvøy oppstod byen Mykene.	Knossos
Gresk 700 f.Kr. til 500 e.Kr.	Athen ble etter hvert hovedsenter for den greske kultur. Grekerne bygget byer med store templer. Templet hadde et hovedrom med tette murvegger, men rundt veggene stod en søylerekke som bar saltaket, og hadde en tydelig gavl. Søylene hadde forskjellig utforming med forskjellig stil: dorisk, jonisk og korintisk. Tempelgavlen og bjelker ble dekorert på ulike måter. Grekerne bygget også Amfiet, det runde teateret, og Stoaen, en overbygd møteplass med søylerekker vendt ut mot et torg. Disse byggetradisjonen har vandret gjennom europeisk akitekturhistorie helt fram mot moderne tid.	Akropolis
Romersk 500 f.Kr. 500 e.Kr.	Romerne kopierte grekernes byggekunst. Søyler og tempelgavler dukket opp i mange arkitektoniske sammenhenger, spesielt som inngangparti. De utviklet arkitekturen med å bygge runde velvbuer, og kunne ved hjelp av dyktig ingeniør bygge veier, bruer og store byer. Søylene ble flyttet inn i huset for å holde oppe taket, som i Basilikaen, eller de ble redusert til rene dekorasjoner som i Colosseum. Akantusranken og girlanderet ble populært som dekor.	Panteon
Folkevandringstid Karolingisk 500-1000	I år 330 ble Romerriket delt, en vestlig og en østlig del, og Konstantinopel ble ny hovedstad. Det vestlige riket forfalt og ble oppløst i 476, men i øst fortsatte den romerske kulturen. Kristendommen hadde befestet seg, og nye kirker ble bygget i 8-kantet stil med et stort kirkerom dekket av en kuppel (Hagia Sofia). Veggene bestod av søyler og rundbuer. I Europa var det urolige tider med store folkevandringer på kryss og tvers. Først i år 800 greidde frankerkongen Karl den Store å samle et stort rike med byen Aachen som hovedsete. Her bygget han en sentralkirke av søyler og buer, med en kuppel over. Etter hvert ble korskirken utviklet, som blir kjennetegnet på Middelalderens romanske stil.
Norsk Oldtid	I Norge varte bronsealder fra 1800 f.Kr til 500 f.Kr. Landet var tynt befolket, men det er funnet rester av bosetninger flere steder, helt opp til Troms. Folk bodde i langhus konstruert av trestokker. Taket var dekket av halm, veggene av flettet tre dekket med leire. Slike hus er gjenoppbygget på Landa i Forsand. Under jernalderen ( 500 f.Kr til 600 e.Kr.) ble det mulig å bygge langhus i tre, som i Vikingtiden.
Romansk stil 1000	I begynnelsen av middelalderen vokste byene fram. Det ble bygget borger, slott og klostre, i samme stil som kirkene. Pavesetet i Roma ble senter for kirken. Den romanske arkitekturen var basert på den romerske Basilikaen, og var tung og massiv med kraftige søyler og rundbuer. Den var enkelt dekorert. Byggematerialet var stein. Et godt eksempel på byggestilen kan vi finne i Stavanger i den eldste delen av domkirken.
Gotisk stil 1200	Fra den romerske rundbuen ble den gotiske spissbuen utviklet. Det ble nå mulig å bygge lettere og høyere. Men veggene måtte støttes opp med støtter, strebebuer, for å kunne tåle vekten av taket. Taket ble høyt og spisset, konstruert i tre, og dekket med skifer eller tegl. Kirkene ble rikt dekorert, og fikk store vinduer som slapp lyset inn. Den gotiske byggestilen var praktfull og spredde seg over hele Europa. I Norge ble Nidarosdomen bygget i gotisk stil. I Nord-Europa ble bindingsverkhuset utviklet. Et skjelett av kraftig firkantete tømmerstokker ble reist. Mellomrommene ble fylt med murstein og pusset og kalket.	Stavanger Domkirke
Norsk Middelalder	Norge ble en del av europeisk kultur gjennom kristendommen. I byene ble det bygget borger og kirker i stein etter europeiske forbilder. Men dette var kostbare byggemetoder, så utover bygdene ble kirkene bygget i tre, som stavkirker. Det ble bygget over 700 stavkirker i Norge i Middelalderen. Bolighusene ble bygget i lafteteknikk, tømmerstokker lagt i kryss over hverandre. Taket ble dekket med never og torv, eller steinheller, med en åpning midt i taket, åren, som slapp røyk ut og lys inn.

Oldtid, Antikk og Middelalder