|
Renessanse 1400
|
I Italia vokste rike bystater fram, og det oppstod nye ideer innen kunst og kultur. Dette spredde seg over hele Europa. Arkitekturen begynte å hentet forbilder fra antikken: søyler, tempelgavler, symmetri og geometriske former. Ikke bare kirker, men også slott, palasser, handelshus fikk ny utforming. Interiøret fikk flyttbare møbler. Renessansen kom til Norge nesten 200 år seinere, om smeltet sammen med reformasjonen. Bolighuset fikk små vinduer og jernovn i stedet for åpen peis, flere rom og kjøkken.
|
 |
|
Barokk 1600
|
Renessansearkitekturens enkelhet ble forlatt, og det dekorative kom igjen i forgrunnen. Arkitektur og interiør ble overdådig dekorert med organiske planteformer (akantusranker) sammen med søyler og tempelgavler. Alt ble holdt i en streng symmetri. Utforming av fasaden ble spesielt viktig for å understreke rikdom og makt, både for kongen og kirken. |  Peterskirken |
|
Rokokko
|
I
Frankrike videreutvikles barokken i en lettere stil, sterkt dekorert
med organiske former, blomsterranker i S-form og C-form, og lyse og
lette farger i interiøret. |
|
|
Klassisisme 1800 Empire Louis Seiz
|
I 1748
ble den begravde byen Pompeii funnet i Italia. Man fant en renlinjet, hvit
marmorarkitektur. Bolighusene hadde søyler og trekantede gavler slik de
gamle greske templene hadde. Stilen ble straks moderne. Romersk ornamentikk ble populært, sammen med søyler, pilastre og tempelgavler, og symmetrien kom tilbake. Møblene fikk rette bein. I 1804 ble Napoleon keiser. Han brukte den romerske republikk som forbilde. Perioden fikk navnet Empiren. I Norge fikk Empiren stor utbredelse i trearkitekturen. Hvitmalte småhus med streng symmetri og valmet tak spredde seg på sørlandet og vestlandet, smårutete vindu. Større hus hadde søyler i inngangsportalen. Som regel hadde huset lite eller ingen takutspring. Slottet i Oslo er et klassisk eksempel på empirestil. |
 Triumfbuen Paris |
|
Historisme 1850-1900
|
De
gamle stilene dukker opp igjen på slutten av 1800-tallet som nygotikk,
nyrenessanse, nybarokk eller nyrokokko. Ofte blir stilene blandet. Industrialisering og byene vokste og skapte stor byggeaktivitet, mange praktbygninger ble oppført i denne tiden. Ny materialer (stål og betong) skapte nye muligheter. I Norge oppstod Sveitserstilen. Forbildet kom fra Tyskland/Sveits. Mange småhus, men også større bygg som hoteller, blir bygget i denne stilen. Typiske trekk er synlige taksperr og stort utstikk på taket, takspir og krysspostvindu, med en veranda på midten. |
 Sacre Cæur Paris |