Psykisk helse, hva er det?
Det
er ikke så uvanlig å være redd for et eller annet: redd for edderkopper,
redd for mørket, redd for å fly, redd for å miste venner, redd for å være
alene, redd for skolen, redd for mattelæreren, redd for eksamen osv. Som regel klarer vi ordne opp i slike hverdagsproblemer selv, eller med hjelp av familie og venner. Vårt indre liv, våre tanker og følelser, "sjelen", utgjør det vi kaller
den psykisk helse. |
Har vi mange
problemer å stri med kan den psykiske helsen bli dårlig. Vi blir triste,
motløse, passive. Livet er svart.
Det kan føre til at vi ikke tør dra ut for å besøke venner, vi skulker skolen, spiser for mye eller for lite, har vondt i magen eller hodet uten grunn, har panikkfølelse eller hjertebank. I enkle tilfeller er det nok å snakke med noen: gode venner, foreldre, rådgiver. Men hvis den psykiske helsen er dårlig over lenger tid, kan det føre til forskjellige former for psykiske lidelser. Vi vil da trenge kyndig hjelp for bli friske. |
|
Ta kontakt med
rådgiver, helsesøster eller lege. Det er viktig å ikke vente for lenge. I ungdomstida opplever mange å komme i vanskelige situasjoner med familie, venner og skolegang. Bedre forståelse for hva psykisk helse er kan hjelpe, informasjon og kunnskap er viktig. Psykiske lidelser er mer utbredt enn du tror. |
|
Hver nordmann kjenner en med psykiske problemer. |
Angst |
Fobi Kommer du i en fobisk situasjon skal du stoppe helt opp og vente ut angsten. Så kan du klare å gå forsiktig videre.
|
|
Depresjon |
Nevrose Nevroser har også med redsel og angst å gjøre. Nevroser oppstår hvis du prøver å dekke over angsten ved å flykte eller fortrenge den. Dette kan føre til uvanlig oppførsel, uvanlig uttrykks- eller reaksjonsformer, til problemer i samvær med andre, til depresjoner eller fobier. Noen føler en indre tvang, har skyldfølelse for indre fantasier og ubevisste ønsker. Hjelp til å møte angsten er viktig for behandlingen. |
|
Selvskading Selvskading er påført skade på kroppen, og må ses på som et rop om hjelp. Selvskading skyldes at en ikke greier mestre vanskelige følelser og minner fra oppveksten. Behandlingen er som regel samtaleterapi.
Tvangslidelser |
|
Spiseforstyrrelser Ulike spiseforstyrrelser har som regel årsak i sterke konflikter i livet. Det kan være opplevelser i barndommen, eller konflikter i hverdagen som gjør at man slutter å spise (anorexia), eller spiser uten kontroll (bulemi og tvangsspising). Spiseforstyrrelser er alvorlige lidelser som krever omfattende behandling, men de fleste blir friske. Ensomhet |
Traumer En traume er en skremmende opplevelser en ikke greier unnslippe, for eksempel krig eller naturkatastrofer. Opplevelsene kommer stadig tilbake, og gir hjelpeløshet, tomhet, livet føles vanskelig og meningsløst. I enkelte tilfeller fører traumer til voldshandlinger. Traumer kan oppstå av en vanskelig barndom, overgrep, omsorgssvikt, vold, dødsfall i familien. Traumer må behandles med samtaleterapi. |
Manisk depressiv
lidelse Gjentatte sterke depresjoner kan komme tilbake flere ganger i løpet av livet. De kan utløses av miljøet, men kan også skyldes arvelige faktor som gjør at du er mer sårbar for påkjenninger i livet. Å være manisk er det motsatte: oppstemt, i høyt tempo, med ukritiske handlinger og forestillinger. Du kan skifte mellom å være nedstemt og oppstemt. Lidelsene må behandles med terapi. |
|
Psykose Ved psykose blir virkelighetsoppfattelsen sterkt forstyrret. Du klarer ikke skille mellom den indre og ytre virkelighet. Du oppfører deg uvanlig, hører stemmer, snakker usammenhengene, føler deg forfulgt. Det kalles personlighetsforstyrrelse når væremåte og atferd avviker fra det normale og fører til betydelige problemer i samvær med andre.
|
Schizofreni Schizofreni er en betegnelse på alvorlige sinnslidelser av forskjellig karakter. Du mister virkelighetssansen helt, lider av vrangforestillinger, tankeforstyrrelser og sansebedrag. Vi vet ikke helt årsaken til sykdommen. Sykdommen er kronisk, men moderne behandlingsmetoder gjør at de fleste kan leve utenfor institusjoner, i enkle og forutsigbare omgivelser. |
|
Rusmidler Alkohol og narkotika kan ofte forsterke psykiske lidelser. Noen narkotiske stoffer gir angst og depresjoner. Under rus kan en dessuten lett komme ut for konflikter, alvorlige hendelser og ulykker. Mange unge med psykiske lidelser har også alkohol eller narkotikaproblemer. Det gjør behandlingen vanskeligere, det tar lengre tid å bli frisk. Søk heller hjelp hvis du har problemer. |
Her
får du hjelp: www.ung.no www.unghelse.no www.mentalhelse.no www.psykiskhelse.no www.terapitorget.no www.angstringen.no www.barneombudet.no www.iks.no www.kirkens-sos.no www.vipweb.no www.psykiskhelseiskolen.no |
Alle foto er tatt av elever ved Godalen videregående skole.
Kilde: Psykisk helse i skolen/VIP