Psykisk helse, hva er det?

Det er ikke så uvanlig å være redd for et eller annet: redd for edderkopper, redd for mørket, redd for å fly, redd for å miste venner, redd for å være alene, redd for skolen, redd for mattelæreren, redd for eksamen osv.

Som regel klarer vi ordne opp i slike hverdagsproblemer selv, eller med hjelp av familie og venner.

Vårt indre liv, våre tanker og følelser, "sjelen", utgjør det vi kaller den psykisk helse.
Er den psykiske helsen god har vi det bra, vi smiler og ler, har det godt med oss selv og de rundt oss. Livet er deilig.

Har vi mange problemer å stri med kan den psykiske helsen bli dårlig. Vi blir triste, motløse, passive. Livet er svart.

Det kan føre til at vi ikke tør dra ut for å besøke venner, vi skulker skolen, spiser for mye eller for lite, har vondt i magen eller hodet uten grunn, har panikkfølelse eller hjertebank.

I enkle tilfeller er det nok å snakke med noen: gode venner, foreldre, rådgiver.

Men hvis den psykiske helsen er dårlig over lenger tid, kan det føre til forskjellige former for psykiske lidelser. Vi vil da trenge kyndig hjelp for bli friske.

Ta kontakt med rådgiver, helsesøster eller lege. Det er viktig å ikke vente for lenge.
Er lidelsene alvorlige må en psykolog eller psykiater inn. De kan gi behandling ved hjelp av samtaleterapi og medisiner.
Sterke psykiske lidelser kan kreve innlegging på sykehus for kortere eller lengre perioder.

I ungdomstida opplever mange å komme i vanskelige situasjoner med familie, venner og skolegang. Bedre forståelse for hva psykisk helse er kan hjelpe, informasjon og kunnskap er viktig.

Psykiske lidelser er mer utbredt enn du tror.

Hver nordmann kjenner en med psykiske problemer.
Hver annen nordmann har et familiemedlem med psykiske problemer.
Hver tredje nordmann vil engang få psykiske problemer.
Hver fjerde nordmann har til enhver tid psykiske problemer.
Hver femte nordmann har en nevrose som fører til funksjonshemning.
Hver femtende nordmann har en alvorlig sinnslidelse.
Hver tjuende nordmann har en personlighets-forstyrrelse.
Kilde:
www.vipweb.no

Angst
Angst er omtrent det samme som å være redd. Det oppleves som en diffus indre uro som oppstår når du føler deg truet eller er i en situasjon du ikke mestrer. Du kan få skjelvinger, rask puls, hete- eller kuldetokter.
Prestasjonsangst er redsel for å mislykkes. Sosialangst er redsel for menneskemengder.
Angst kan behandles ved trening i å mestre angstsituasjon.

Fobi
Fobi er en form for sterk angst knyttet til en spesiell situasjon, gjenstand eller levende vesener. Eksempler er klaustrofobi (angst for lukkede rom), tannlegeskrekk, høydeskrekk. Fobien styrer eller begrenser livet, du gjør alt for å unngå å komme i situasjonen.

Kommer du i en fobisk situasjon skal du stoppe helt opp og vente ut angsten. Så kan du klare å gå forsiktig videre.

 

Depresjon
Depresjon er en sterk grad av tristhet. Du føler uro, har søvnproblemer, er trøtt og sliten, frustrert og irritert, føler deg verdiløs, er tilbaketrukket, har dårlig appetitt o.l.
Opp til 40 % av oss kan oppleve lettere depresjoner i perioder av livet, mens alvorlige depresjoner er sjeldnere.
Depresjoner behandles med samtaleterapi og medisiner. Du lærer å mestre dem, og forebygge dem.

Nevrose
Nevroser har også med redsel og angst å gjøre. Nevroser oppstår hvis du prøver å dekke over angsten ved å flykte eller fortrenge den.  Dette  kan føre til uvanlig oppførsel, uvanlig uttrykks- eller reaksjonsformer, til problemer i samvær med andre, til depresjoner eller fobier.

Noen føler en indre tvang, har skyldfølelse for indre fantasier og ubevisste ønsker.

Hjelp til å møte angsten er viktig for behandlingen.

Selvskading
Selvskading er påført skade på kroppen, og må ses på som et rop om hjelp.
Selvskading skyldes at en ikke greier mestre vanskelige følelser og minner fra oppveksten.
Behandlingen er som regel samtaleterapi.

Tvangslidelser
Tvangshandlinger er ikke så alvorlig, men kan være plagsomt nok. En føler seg presset til å gjøre rituelle handlinger som å slå av lyset et bestemt antall ganger, utføre gjentatt håndvask e.l.

Spiseforstyrrelser
Ulike spiseforstyrrelser har som regel årsak i sterke konflikter i livet. Det kan være opplevelser i barndommen, eller konflikter i hverdagen som gjør at man slutter å spise (anorexia), eller spiser uten kontroll (bulemi og tvangsspising).

Spiseforstyrrelser er alvorlige lidelser som krever omfattende behandling, men de fleste blir friske.

Ensomhet
Mange har få venner og plages av ensomhet. Ensomhet er ingen psykisk sykdom, men er plagsomt og kan forsterke andre lidelser.

Traumer
En traume er en skremmende opplevelser en ikke greier unnslippe, for eksempel krig eller naturkatastrofer.
Opplevelsene kommer stadig tilbake, og gir hjelpeløshet, tomhet, livet føles vanskelig og meningsløst. I enkelte tilfeller fører traumer til voldshandlinger.
Traumer kan oppstå av en vanskelig barndom, overgrep, omsorgssvikt, vold, dødsfall i familien.

Traumer må behandles med samtaleterapi.

Manisk depressiv lidelse
Gjentatte sterke depresjoner kan komme tilbake flere ganger i løpet av livet. De kan utløses av miljøet, men kan også skyldes arvelige faktor som gjør at du er mer sårbar for påkjenninger i livet.
Å være manisk er det motsatte: oppstemt, i høyt tempo, med ukritiske handlinger og forestillinger. Du kan skifte mellom å være nedstemt og oppstemt.

Lidelsene må behandles med terapi.

Psykose
Ved psykose blir virkelighetsoppfattelsen sterkt forstyrret. Du klarer ikke skille mellom den indre og ytre virkelighet. Du oppfører deg uvanlig, hører stemmer, snakker usammenhengene, føler deg forfulgt.

Det kalles personlighetsforstyrrelse når væremåte og atferd avviker fra det normale og fører til betydelige problemer i samvær med andre.

 

Schizofreni
Schizofreni er en betegnelse på alvorlige sinnslidelser av forskjellig karakter. Du mister virkelighetssansen helt, lider av vrangforestillinger, tankeforstyrrelser og sansebedrag.
Vi vet ikke helt årsaken til sykdommen. Sykdommen er kronisk, men moderne behandlingsmetoder gjør at de fleste kan leve utenfor institusjoner, i enkle og forutsigbare omgivelser.
Rusmidler
Alkohol og narkotika kan ofte forsterke psykiske lidelser.
Noen narkotiske stoffer gir angst og depresjoner. Under rus kan en dessuten lett komme ut for konflikter, alvorlige hendelser og ulykker.

Mange unge med psykiske lidelser har også alkohol eller narkotikaproblemer. Det gjør behandlingen vanskeligere, det tar lengre tid å bli frisk. Søk heller hjelp hvis du har problemer.

Her får du hjelp:
www.ung.no
www.unghelse.no
www.mentalhelse.no
www.psykiskhelse.no
www.terapitorget.no
www.angstringen.no

www.barneombudet.no
www.iks.no
www.kirkens-sos.no
www.vipweb.no
www.psykiskhelseiskolen.no

Alle foto er tatt av elever ved Godalen videregående skole.
Kilde: Psykisk helse i skolen/VIP