kunsthistorie

1850-1870 Realismen Naturalisme	Gjennom århundrer hadde kunsten stort sett vært figurativ, med historiske eller bibelske motiv preget av symbolikk og moral. Eller motivene var fantasilandskap, portretter, stilleben og halvnakne menneskekropper. Realismen reagerte mot denne idealiserte virkelighetsframstilling, og brøt med de tradisjonelle motiv i kunsten. Gustav Courbet ville for eksempel male den sanne virkelighet slik han oppfattet den: natur, mennesker, en begravelse, steinarbeidere o.l. De samme idéer finner vi igjen i litteraturen. Chr. Krohg var en av de kjent norske realister.
1860-1900 Impresjonisme Postimpresjonisme Pointilisme	Impresjonismen oppstod i Frankrike. Impresjonistene tok avstand fra den borgerlig/akademiske tradisjon (salongmaleriet), og gikk ut for å male naturen slik de så den badet i sollys, eller skildre bylivet. Maleren Claude Monet ønsket å formidle sine sanseinntrykk av naturen. Dette åpnet for nye motiv, nye teknikker og nye uttrykksformer. Impresjonistene gikk over til å bruke primærfargene, og satte fargene ved siden av hverandre med grov pensel. På avstand blandet fargene seg sammen. Impresjonismen regnes for å være forløperen for den moderne kunst.
1880-1900 Symbolisme Jugend Art Nouveau	Symbolismen kom som en reaksjon mot impresjonistene. Symbolistene ønsket å gjengi den ikke-synlige virkelighet. Motivene ble hentet fra fantasiens og drømmenes verden, og ble forenklet og stilisert til dekorative uttrykk, ofte i reine flater, uten volum. Samtidig arbeidet bevisste formgivere og kunstnere for å skape en helt ny stil ved inngangen til et nytt århundre: Art Nouveau, eller Jugend. Stilen hentet inspirasjon fra naturen, med organiske linjer, blomster eller vakre kvinner som motiv.
1905-1920 Ekspresjonisme Die Brücke Fauvisme	Ekspresjonismen ble utviklet i Tyskland av forskjellige kunstnergrupper som "Die Brücke". Impresjonistenes nye maleteknikker, sammen med symbolistenes interesse for det indre liv i mennesket, inspirerte nye generasjoner kunstnere til å uttrykke kraftige subjektive følelser. Kunstnerens sinnstilstand skulle komme til uttrykk gjennom bilden. Perspektivet var mangelfullt, motivene var forenklet og hadde ofte kraftige konturlinjer. Fargene var sterke og reine, i uryddige komposisjoner. Mest kjente er Emil Nolde. Edward Munch malte angst, død og kjærlighet i intense farger. Seinere forsøkte Käthe Kollwitz å uttrykke sosial elendighet i sinn kraftfulle og enkle grafikk. Fauvistene i Frankrike med Henri Matisse i spissen hadde mange likhetstrekk med ekspresjonismen, men var mye kraftigere i fargebruken.
1907-1930 Kubisme Postkubisme Futurisme Funksjonalisme	Paul Cezanne var interessert i former og farger. Han forenklet motivet ved å søke etter grunnformene i naturen. Pablo Picasso videreutviklet dette billeduttrykket: forenklet, delte opp, og satte sammen igjen motivet på helt nye måter i et geometrisk formspråk. Perspektivlovene ble forkastet, bildet ble i stedet delt opp i flater. Denne interessen for geometriske former interesserte arkitekter og formgivere. Formspråket passet godt til nye materialer som stål, glass og betong, og industriens evne til masseproduksjon. Hus og møbler ble rettlinjet og forenklet. All ornamentikk ble avvist, funksjon var viktigst. "Form follow function", var slagordet. I Italia oppstod Futurismen. Den har fellestrekk med kubismen, og la i tillegg stor vekt på å få fram bevegelse, dynamikk.
1910-1930 Abstrakt kunst Nonfigurativ kunst Konstruktivisme Suprematisme Orfisme "Der Blaue Reiter" Bauhaus De Stijl	Russiske Vasilij Kadinsky fortsatte prosessen med å forenkle. Han var interessert i musikk, og prøvde å uttrykke musikkens stemninger ved hjelp av form og farge. Etter hvert utviklet han ideèr om at farge, form og følelse i et bilde var viktigere en det å kunne gjengi et motiv så korrekt som mulig. Det abstrakt (non-figurative) maleri var født. Piet Mondrian brukte matematikken som utganspunkt for sine abstrakte, geometriske komposisjoner. Målet var å uttrykke universelle lover for estetikk. Kasimir Malevitsj endte opp med den fullendte abstraksjon: et hvitt kvadrat på en hvit bunn. Forenklingsprosessen var fullført, enklere kan det ikke gjøres. En viktig bidragsyter til modernismen var den kjente Bauhaus-skolen i Tyskland, hvor mange av de nyskapende kunstnerne var lærere.
1920-1945 Surrealisme Dadaisme Abstrakt surrealisme	Surrealistene beholdt det figurative formspråket, men lot slippe fantasien løs i bildene sine. De mente at motivene skulle hentes fra underbesvisstheten. Sigmund Freud og hans drømmetydning var viktig for surrealistene. Spanske Salvador Dali malte drømmeaktige fantasibilder. Dadaistene ønsket å gjøre opprør mot tradisjonelle kunstverdier, og sprengte grensene for definisjonen på kunst. Marcel Duchamp plasserte et pissoir på en sokkel og kalte det for skulptur.
1920-1945 Ny realisme Sosialrealisme Neue Sachlichkeit	Realistiske/figurative stilretninger eksisterte fremdeles, parallelt med de nye abstrakt stilretningene. Klassisismen, med sine antikke forbilder, hadde preget arkitekturen en tid, men verdenskrig og sosial uro førte til stor sosial interesse hos mange kunstnere. Samtiden skulle avbildes slik den var, dramatisk og motsetningsfyllt, i et sosialpolitisk perspektiv. Arbeidernes slit, eller storbyens ensomhet, kunne være motivene.