Designhistorie

               <<hjem         Nyere stilhistorie 1750-1920       neste>>           

Stilhistorie eller designhistorie handler om hvordan møbler, interiør, arkitektur, bruksting og klær har fått sitt utseende. 
For å forstå sammenhengene bør vi kjenne hovedtrekkene i stil-historien tilbake til Antikken, med sine søyler, gavler og dekorative elementer. Disse elementene dukker stadig opp i ulike sammenhenger, og har vandret gjennom tidene helt fram til i dag (postmodernismen).
Etter antikken kom middelalderen med Romansk og Gotisk stil. Så kom Renessanse, Barokk og Rokokko. Les her
Moderne stilarter oppstod på siste halvdel av 1800-tallet med Arts and Crafts-bevegelsen. Nå ble design, eller formgiving, et eget fag.
1800-tallet var preget av industrialisering og nye oppfinnelser, men en ny og tidsriktig design manglet. Dyktige kunstnere og håndverkere så viktigheten av å skape en ny stil, tilpasset den moderne tid. Den eksisterende stil, historismen, var et sammensurium av gamle stilarter, Ny-gotikk, Ny-rokokko, Ny-barokk etc.
1750
Klassisisme
Louis XVI
Gustaviansk

 

Klassisismen oppstod ved utgravningene av Pompei i 1748. Antikkens stil ble gjenoppdaget og brukt som praktstil for franske konger, men ble etter hvert også populær i borgerlige og folkelige miljøer med sin saklige og enkle stil.
Klassisismen hadde idealer som ro, måtehold og natur. Ornamentikken ble hentet fra antikken: søyler, akantusløv, urner, girlandere. Mye vakker interiørkunst og arkitektur ble skapt.
Perioden fikk ulik utforming i forskjellige land. Den franske kongen Louis XVI (uttales lui sæs) ga navn til den franske klassisismen. Den beholdt hovedtrekkene i rokokkoen, med sirkler og ovaler. Men møblene fikk rette bein.
Arkitekturen fikk rette vinkler og søyler. Stiftsgården i Trondheim er bygget i denne stilen.
Møblene fikk rette bein som antikke søyler. De ble dekorert med enkle border. Kaffe og tekanner lignet greske urner med glatte, udekorerte flater. I England skapte dyktige møbelsnekkere som Thomas Chippendale, George Heppelwite og Thomas Sheraton møbler av ypperste klasse. De produseres den dag i dag. I Sverige ble stilen kalt Gustaviansk etter kong Gustav III.
Klærne lignet rokokkoen. Mennene gikk i knebukser og lange frakker, damene i side og vide kjoler med smalt liv, som en klokke. En pute ble lagt på baken. Striper var moderne.

 


Stolen er en del av en møbelgruppe som heter Louis Seiz. Møblene er produsert på Møre ca 1970, og er altså en modernisert utgave av klassiske møbler i Louis XVI-stil fra 1700-tallet.
 
1800
Empire
Regensy
Embedsmannstil
 

 

Også empiren oppstod i Frankrike, under keiser Napolen. Empiren er oppkalt etter keiser Napolen´s imperium. Han var svært begeistret for antikken.
Den klassiske stilen ble forenklet og fikk et mer geometrisk preg. Flater og rette linjer preget stilen, dekoren ble redusert. Former og ornamenter ble lånt fra Pompei og Egypt. Søyler og tempelgavler var viktige element i arkitekturen.
Napoleon bygde vakre slott, tydelig inspirert av antikken. Hans mest kjente byggverk er Triumfbuen i Paris, plassert slik at den fikk stor betydning for byplanleggingen.
I Norge kjenner vi slottet i Oslo, oppført 1824-1848, med klassiske søyler og gavler i en streng og symmetrisk stil.
Også på landsbygda fikk empiren betydning. Embedsmennene bygde hus med søyler og tempelgavler, valmet tak. Møbler og interiør var enkle og velproporsjonerte i mørke tresorter (mahogny). I Norge ble bjørk mye brukt. Fra Danmark kom skapsofaen. Den var dekorert med intarsia (finér-innlegg), ingen utskjæringer.
Klærne fikk et nytt utseende inspirert av antikken. Damenes kjoler hadde høyt liv og hang løst fritt rett ned, som en søyle. Herrenes jakker var korte, åpne foran, med høy snipp. Lange bukser ble etter hvert mer vanlig.
 


Original Empirestol
 
1840
Biedermeier
Senempire

Etter Napoleons fall oppstod Biedermeierstilen, med opprinnelse i Tyskland. Den strenge empiren ble myket opp, fikk et organisk preg.
Arkitektene fortsatte å bruke søyler. Møblene ble mer avrundet, lette og elegante, plassert uregelmessig i rommet. Utskjæringer dukker opp igjen, stolene fikk dreidde forbein. Gyngestolen dukket opp.
Et voksende borgerskap i de voksende byene søkte kos og behag i stuene sine. Senempiren betegnes som ”en smakfull og hyggelig interiørkultur”. Greske pynteborder, ”meander” og ”løpende hund” var populære.
Livlinjen sank ned til normal høyde for damenes kjoler. Korsettet kom tilbake for å stramme livet. På baken ble det plassert en pute. Mennene gikk i trange bukser med stropp under foten.

Kopi av "Ledaal-stol" fra Stavanger i Biedermeierstil.
1860
Historisme
Nygotik
Nyrokokko
Nyrenessanse
Nybarokk
Nyklassisime
Ny Louis seize
Eksotisme
Klunkestil

Økende industrialisering og nye oppfinnelser fremkalte helt nye gjentander i hjemmene. Det ble billig å masseprodusere møbler og andre produkter. Igjen dukker antikken opp, men også gotikk, renessanse, rokokko og barokk. Alt kopieres og blandes til en etter hvert rotet og uklar stil.
Perioden kalles med en samlebetegnelse for Historismen.
En rekke kjente offentlige bygninger ble oppført i denne tiden, for eksempel Oscarshall på Bygdøy, Basarhallene, Botsfengselet, Nasjonalgalleriet eller Gaustad asyl. I London kjenner vi Parlamentsbygningen, oppført i Nygotisk stil.
Nyrokokkoen var populær innen møbler. Tunge, mørke materialer som for eksempel plysj ble brukt i store stoppede møbler pyntet med dusker og frynser, kalt plysj-stil eller Klunkestil.
Også ornamenter fra vikingtiden dukket opp.
Kjolene ble videre, livet smalere, puten på baken større, eller det ble brukt et stativ i metall.

 

 


Stol i Nyrokokko

Stilmøbler
1860
Arts and Crafts
Arts and Craft
I England var William Morris sammen med John Ruskin opptatt av estetikk, håndverk og god formgiving. De mente at møbler var kunstverk, og mislikte maskinproduserte ting. De ønsket en ny formgiving der de hentet inspirasjon fra naturen, og avviste historismen.
Idéene fikk stor betydning for Jugend-stilen og seinere Bauhaus-skolen.

 


Stol designet av Morris, putene mangler.
1890
Art Nouveau
Jugend
Sezession
Dekorative Style
Stilo Liberty

 

 

Stilen oppstod først i trykt grafikk og bokutforming. Planter som liljer og nøkkeroser ble forenklet/stilisert til ornamenter. Stilen ble så tilpasset arkitektur, møbler og interiør, og fikk sitt gjennombrudd på verdensutstillingen i Paris i år 1900.
Stilen var en svært dekorativ stil. Linjene var organiske, myke og elegante med dekorative motiv fra dyre og planteliv. Møblene var uten skarpe hjørner.
Kjente formgivere var belgieren Henry van de Velde, Victor Horta, Hector Guimard, Peter Behrens og Antonio Gaudi fra Spania. I Skottland utviklet Charles Rennie Mackintosh en mer geometrisk variant av stilen.

Gerhard Munthe var en kjent kunstner i Norge. Tekstilkunstneren Frida Hansen  ble verdenskjent for sine tepper i denne stilen.
Mange bygg er oppført i stilen, f.eks. store deler av byen Ålesund som brant i 1904. Den Nationale scene i Bergen regnes som et hovedverk.
Stilen fikk stor betydning for formgivingsfaget. Arkitekter, kunstnere og håndverkere arbeidet sammen om produktene. Men stilen forsvant fort, fordi den ikke greidde tilpasse seg industriens krav til masseproduksjon.
Også kjolene skulle ha linjer. Brystet ble skutt fram, baken ut, som en S. Livet ble enda smalere, som et timeglass eller en veps.
Den nye stilen  hadde forskjellige betegnelser. I Belgia og Frankrike: Art Nouveau, I Tyskland: Jugend og England Decorative Style.
 


Enebolig i Jugendstil


Charles R. Mackintosh
1900
Sveitserstil
Drakestil

 

I Norge ble mange hus bygd i "Sveitserstil" i hele perioden mellom 1850 og 1920. Denne stilen har opprinnelse i Tyskland/Sveits, men fikk en norsk utforming der den ble blandet med gamle byggetradisjoner og treskjærerkunst.
Det karakteristiske med hustypen er det store utstikkende saltaket som skulle beskytte mot vær og vind. Synlige sperre-ender hadde en dekorativ effekt sammen med et karakteristisk kryss under mønet. Husene var bygd i 1 1/2 eller 2 etasjer. Større hus hadde midtkvist og overbygd veranda med hageutgang, som regel hvitmalt med liggende panel.
Dragestilen var enda mer "norsk". Den unge nasjonen Norge søkte etter sin identitet, og fant den i fortida, i Vikingtid og i treskjærerkunst. De norske stavkirkene ble forbilder for hotellbygg og andre større byggverk i laftet tømmer, som Holmenkollen turisthotell (1889) og Frognerseteren (1890) i Oslo. Gavler, vindskier, dører og vinduer ble pyntet med utskjæringer i drakestil. Også møbler og interiør ble dekorert i denne stilen. Et viktig sentrum var Vestlandsbygdene Voss og Hardanger.
Dragestil, Jugend og nasjonalromantikk smeltet etter hvert sammen slik vi kan se det i Regjeringsbygningen oppført i Oslo rundt 1900. Bygget er tegnet av Henrik Bull.
 

Sveitserstil

Husflidforeningens "Dragestol" fra 1890-årene.
1910
Nyklassisime
Ny historisme

 

 

Jugendstilen fortsatte et stykke utover 1900-tallet. Men så dukket klassisismen opp igjen, rundt 1920. Mange offentlige bygg ble oppført i denne stilen, med søyler og rette linjer i geometrisk stil. Kjent er Rådhuset i Haugesund.
Møblene var etterligninger av Empiren, enkle og stilreine, rette linjer. De produseres og selges den dag i dag, ofte under betegnelsen klassisk eller tidløs stil.

neste>>