Mån
Gården ble ryddet i middelalderen, men fraflyttet under Svartedauen (1349). Ny bosetning kom til fra 1500-tallet, fram til 1915. Gården ble tatt av snøras i 1754, men gjenoppbygd.
Postansatte brukte gården som feriested fram til 2001. Så ble den overtatt av Rogaland Fylke. Hovedhuset ble restaurert, og forvaltes nå av Jæren Friluftsråd for utleie og enkel overnatting.
Det bodde opptil 14 personer fordelt på 2 familier på gården. Hver familie hadde hest, 4 kyr, 25 sauer, geiter, 30 høns, av og til en gris. Det ble dyrket gras, havre og litt bygg, poteter, gulrøtter, neper. Fiske og jakt kom i tillegg, men utgjorde kun en liten del av livsgrunnlaget. Kalver og lam ble solgt i byen. Månastølen tilhørte gården.
Husene var typiske for området: lange og smale der boligdel, fjøs og løe var bygget sammen. Gården hadde eget kvernhus.

Fed (420 moh)
Lenger oppe i Fidjadalen lå gården Fed, også en gammel gård ryddet i middelalderen. Gården hadde 4 kyr, 2 ungdyr, 12 sauer og noen geiter, og dyrket poteter og neper. Kornet modnet ikke i denne høyden. Gården ble allikevel regnet som en rik gård med stor smørproduksjon som ble solgt i Stavanger.
Fed betyr flat og grøderik eng.
Gården ble solgt og fraflyttet i 1867. Sammen med Blåfjellenden ble heiene gjort om til driftehei for legegjeting.

Blåfjellenden (625 moh)
Gården var en husmannsplass under Fed med gode sauebeiter, litt snarefangst og jakt. Litt poter ble dyrket her, men ikke korn. Det fortelles at det en tid bodde "fantefolk" her.
De siste som bodde her var Osmund Ljosdal og Ragnhild Fed, fra 1840 til 1860.
De gode beiteforholdene gjorde Blåfjellenden til et viktig område for sauen, først med legegjeting seinere styregjeting. Gjeterhytta står her ennå.
Stavanger Turistforening bygget i 1980 en turisthytte frampå kanten, med flott utsikt over Fidjadalen.
Les mer her

Øvstabøstølen
Her har det vært tradisjonell stølsdrift for Øvstabøgårdene, de øverste gårdene i Øvstabødalen. Før het det Øvstebø, eller Østabø, nå er skrivemåten endret til Øvstabø.
Stølen var i drift fram til 1926. Her var det godt beite for ku, sau og geit. Og gode slåttemarker. Gunnar L. Østebø, forteller her.
Det har alltid gått en gammel ferdselsvei opp dalen. I 1900 ble det bygget ridevei/kjerrevei mellom Byrkjedal og Tverråna. Vei kom til Byrkjedal i 1892, til Valevatn i 1935.
Hovedgård i Øvstabødalen var Mjåland. Øvstebø var også egen gård, men var muligens husmanssplass under Mjåland fra først av. På Øvstabø har det vært registrert bosetning fra 1600-tallet. Les mer her

Valevatn
Dette var en av de største gårdene i Sirdal, med store tilhørende heieområder. Gården lå sentralt til for ferdsel nordover til Lysebotn, sørover til Sirdal, vestover til Dirdal, og østover til Setesdal.
Gården har vært bosatt fra 1600-tallet, som husmannsplass for Dorga. Den ble utskilt fra Dorga i 1847. Det var bare livsgrunnlag for 1 familie med kyr, sau og geiter, og litt potetdyrking.
Jærbønder kjøpte gården i ca 1880 for legegjeting. I 1907 kjøpte Stavanger Amt (Rogaland fylke) gården for å sikre fjellbeitene og drifteveien for bøndene.
Ole Olsen fra Valevatn var en dyktig bjørnejeger, og skjøt mellom 15-20 bjørner, født i 1822.
Gården ble forpaktet. Torjus Sirekrok forpaktet fra 1950 til 1970. Garden ble fraflyttet da Valevatnet ble demmet opp 30 m for Sira Kvina-utbyggingen.
Les mer her
 

Foto: Arkeologisk museum

Øysteinhelleren i Sirdal
Sagnet forteller at kong Øystein (1088-1123) reiste gjennom Hunnedalen med hirden sin en gang på 1100-tallet. Han overnattet i en stor heller på Handeland i Sirdalen,  med plass til 20 mann. Etterpå fortsatte følget mot Kvinen og Gaukhei, og videre til Setesdal.
Helleren har alltid hatt navnet Øysteinhelleren. Det er gjort arkeologiske utgravninger, men bare beinrester og flint er funnet.

Turisthytta Støle

Øyestøl
Øyestøl var først støl for Skreå, ble egen gård i 1658, av og til med 2 bruk.
Ferdselen forbi Øyestøl var stor; handelsmenn, bønder, friere og driftekarer med storfedrift eller sauedrift overnattet her. Veien mot Maudal ble kalt Byvegen. Bøndene gikk for å selge talg, skinn og smør i byen, og kjøpte salt og korn tilbake.  I 1851 passerte 10 000 sauer her.
I 1801 søkte Knut Aslaksen Øyestøl bevilgning for å drive gjestgiveri. Han fikk bevilgning fra kong Kristian VII, og fikk lov til å brygge øl til gjestene. Men brennevin måtte kjøpes i byen.
Veien ble også brukt til transport av tømmer fra Sirdal til Bjerkreim. Tømmeret ble fraktet over heia på vinterføre. Bøndene på Jæren byttet tømmer mot korn.
Asbjørn Olsson Skredå kjøpte gården og heiene i 1908 til driftehei. På det meste hadde han 16 hester, 75 kyr, 200 geiter, 3300 sauer på beite her.
Stavanger Turistforening har bygget en hytte, Støle, litt lenger vest.  Støle var en husmannsplass for Øyestøl. I 1870 ble driften her lagt ned.
Ferdselen er fremdeles stor i området.

Kvitlen
Kvitlen ble ryddet i middelalderen. Som så mange andre fjellgårder ble den fraflyttet under svartedauen. Ny bosetning oppstod fra begynnelsen på 1600-tallet. Det var et god gård som kunne brødfø 2 familier.
I 1935 brant gården, og driften ble nedlagt. Den siste eigeren, Tønnes Torgersen Kvitlen, bygde en hytte og bodde her til han døde i 1946. Han var en spesiell person som fartet mye rundt. Han brant brennevin, og ble fengslet for dette.
Stavanger Turistforening bygger en hytte her, åpnes august 2015.

Homme
Her var det bosetning fra 1660, trolig var det en fredløs som først slo seg ned her. Det var husmannsplass for Brattebø, ble utskilt i 1668, men var bare periodevis befolket.
Fast bosetning kom med Kjetil Olsson og Tjøn Pedersdotter i 1718. De hadde 7 barn. I 1884 gården delt i 2.
I 1865 bodde det 2 familier her med tilsammen 12 personer. Det ble sådd 2 tønner havre og 10 tønner poteter. De hadde 2 hester, 10 kyr, 8 sauer, 16 geiter, kvernhus, og Hommastølen nord for Stølsvatnet var tilhørende støl.
Bygningene var av typen langhus på 25 m, 4,3 m bredt, med skut, kammers, stue, kjøkken, fjøs. Fjøset var bygget i stein, huset i laftet tømmer fra Sirdal.
Det var mye snø her, og folk var gode på ski. En vinterdag kom mestertyven Gjest Bårdsen forbi på ski. Han ble godt mottatt, og fòr videre mot Øyestøl neste dag. De visste nok ikke hvem han var.
Livet på fjellgården kunne være dramatisk, les den tragiske historien om Juditta fra Homme her.

Brattebø
Ble ryddet i middelalderen, bosatt igjen på slutten av 1500 tallet. Det var opptil 3 bruk her. Fraflyttet i 1923.
Driften var tradisjonell for området der høyproduksjon var viktig. Bonden hadde 7 høyløer som skulle fylles med høy i løpet av sommeren.

Jensastølen
Her var det støl, og i perioder enkel gårdsdrift med dyrking av poteter. Jensastølen var en viktig overnattingsplass på driftevegen østover.
Hvem Jens var vet man ikke helt sikkert, men det er en del historier om han. I dag står det en gjeterhytte her.
Jensastølvatnet har rykte på seg for å være et meget godt fiskevann.

Hovlandstøl
Her har det vært støl langt tilbake. Den tilhørte først Øvre Maudal, og gikk over til Hovland i Ørsdalen som medgift.
Driftevegen passerte her. Det var en viktig overnattingsplass for sauen.
Ei hytte står her fremdeles.