"Sandnesmarkå"

Kart

Utsikt fra Bjørndalsfjellet, mot Dalsnuten og Jæren

Litt tilbake i tid ble området kalt Vatnefjell. I dag er området gitt navnet "Sandnesmarkå", der Lutsivassdraget og Melsheiområdet også inngår.

Naturen har stort mangfold, fra frodige lier langs Gandsfjorden, skogkledde åser, kuturlandskap, og snaue fjelltopper med høyfjellspreg. Høyeste toppen er Bjørndalsfjellet på 362 moh. Mest kjent er Dalsnuten med stort besøk og flott utsikt over Nord-Jæren. Over 200 000 går hvert år opp til toppen.

Da Dale psykiatriske sykehus ble nedlagt i 2001 åpnet dette for nye turmål som Dalevatn og Lifjell.

I 2015 overtok Stavanger Turistforening et gårdshus på Gramstad og utarbeidet et flott turistsenter her.

Da garden Fjogstad ble solgt i 2021 åpnet dette et nytt og attraktivt område for turaktiviteter. Nye stier og gapahuker er bygget ved Fjogstadvannet.

Sandnes Idrettslag har utarbeidet flere orienteringskart i hele området, og har i en årrekke brukt området til o-løp.

Området har et nett av stier, og får stadig flere. Stavanger Turistforening/Sandnes Turlag har merket hovedstiene med røde T- merker. Planker er lagt ut over en del myrer, spesielt innover mot Dalsnuten der slitasjen på naturen er stor. Sandnes kommune har opparbeidet grusveier til Kubbetjern, Revholen, Fjogstadvannet.

Sti til topper som Bjørndalsfjellet, Skjørestadfjellet, Fjogstadnuten og andre rundløyper er merket og tilrettelagt med gjerdeklyvere. Sandnes kommune har bygd gapahuker på stien mot Dalsnuten, ved Kubbetjern, og ved Fjogstadvannet. En flott tur er stien ut langs Gandsfjorden, med retur over Lifjell.

Området har mange fine topper med utsikt i alle retninger. Ulvanutane ligger like ved Hana. Start på Hana skole, og gå Hanatrappene.
Så kommer Vassefjellet, Lutsifjellet/Mattirudlå, og Bjørndalsnuten. Videre Fjogstadnuten, Dalsnuten og Skjørestadfjellet.
Lifjellområdet har mange fine topper å bestige. Hver vår arrangeres 7-nutsturen i Sandnesmarka.

I liene ned mot Gandsfjorden vokser det mye eikeskog, og andre lauvtre. Om våren er det et yrende fugleliv her med spettmeis, blåmeis, kjøttmeis, gjerdesmett, trekryper, rødstrupe, svarttrost, måltrost, rødvingetrost og løvsangere. På skogbunnen blomstrer gaukesyre, blåfiol, knollerteknapp, gulaks osv. Dale er kjent for mye sopp.

Mye av området er beplantet med granskog, litt furuskog innimellom. Det vokser godt med bjørk, eik, hassel, hegg, krossved, lind, osp, selje og vivendel.

Rev og hare kan du treffe på, og rådyr. Fjogstadvannet er et fint fiskevann.

Fjellgrunnen er hard granitt. Toppene er forblåste og snaue, og minner mer om høyfjellet. Sjøl om stiene er gode, er de ofte besatt med mye stein. Krevende for små føtter. Utenfor stiene er terrenget svært tungt med lyng, myr og høyt gras.

Området helt nord i Sandnesmarka har sin egen historie. Eiendommen Lihalsen ble kjøpt av Stavanger Turistforening på 1930-tallet, for å brukes til utfartsområde for Stavangers befolkning. Folk ble fraktet med båt tvers over fjorden. Det ble opparbeidet badestrand, stupebrett og toalettbygg. 45000 trær ble plantet.
I dag er området mindre brukt, men det er opparbeidet en båthavn her. Turstier opp mot Lifjell er merket. Langs sjølinja mot Riska er det mange hytter.

Rundt 1980 ble de loddrette fjellveggene under Ramnafjell på Dale oppdaget av fjellklatrere. Noen av de vanskeligste rutene i landet ble klatret her. Plutselig oppstod det et rikt klatrermiljø i Rogaland. Det finnes i dag rundt 130 klatreruter på Dale, med ulik vanskelighetssgrad.

Fra Dale, Skjørestadfjellet bak.

Det er gjort arkeologiske funn på Dale fra eldre steinalder, ca 9000 år f.Kr., så her har det bodd folk lenge. Etter svartedauen lå plassen øde i 200 år, men så ble Dale befolket på ny. På 1800-tallet var det to bruk på Dale, med to husmannsplasser, Egrå og Daleholen. I 1891 bodde det rundt 30 personer på Dale.

I 1911 ble de fire gardene kjøpt av Stavanger kommune/ Rogaland Fylke for å bygge "Dale sindsygeasyl". Sykehuset ble drevet som et lite samfunn med eget kraftverk (Dalevatn) og gårdsdrift, der pasientene arbeidet. På det meste var det 583 pasienter. De ansatte bodde her, med egen skole for barna.

I 2001 ble sykehuset nedlagt og området åpnet. Bygningene rundt er i perioder brukt til asylmottak.

På et nes nord for Dale hadde ansatte en hytte, kalt "Søsterhytta". I dag er det plassert en flott dagsturhytte her.

Gramstad

Garden Gramstad er kjent tilbake til 1500-talet, kanskje enda lenger. I 1865 var det fire bruk her med husmannsplasser på Revholen, Lundane, Holmavika.
Stavanger Turistforening opprettet et turistsenter på Gramstad i 2015.  Foreningen pusset opp et eldre bolighus med overnattingsplasser, og bygget en friluftslåve med plass til 50-60 gjester for utleie. En stor parkeringsplass er opprettet.
Tunet har åpen kafé torsdag og søndag. Utlei for arrangement og konserter.

Gramstadtunet

Ved Revholstjernet lå det en husmannsplass, bebodd fram til ca 1950. I 1827 bodde Tore Nilson Frøyland og kona  Berta Gurine Gabrielsdotter her. De fikk 8 barn.

Huset ble revet i 1970. I dag står fine steinmurer igjen sammen med steingarder.

På østsiden av Revholstjernet er det fine badeplasser. Dalevatnet er også fint for bading på østsiden, og for telting. I Holmavika har Sandnes kommune tilrettelagt strand, bygget brygge, gapahuk og toalett. Dalsvågen er også en fin badeplass.

Idylliske Revholstjern med Dalsnuten bak.

Ved Kubbetjern finner du hustufter etter en husmannsplass under garden Vatne. Fra 1850 til 1890 bodde det folk her. Den siste familien var Sven Pederson Kyllingstad og Malena Monsdatter Folkvord. De fikk 11  barn; 8 jenter og 3 gutter. Det ble dyrket poteter og korn, de hadde 3 kyr og 10-12 sauer.

Det var fattige kår på en husmannsplass. For å spe på inntekten jobbet Sven på et teglverk i Sandnes om sommeren. Han gikk fram og tilbake hver dag. Om vinteren var det småarbeid på gårdene rundt omkring.

I dag er det en gapahuk og grillplasser her. Området er tilrettelagt for barnefamilier med barnevogn og rullestolbrukere med fin turvei.

Kilder:
"Sandnesmarkå i våre hjerter". Stavanger Turistforening
Sandnes kommune
Sandnes Historielag